pan

langt inni skogen

så dypt det går an

under en dunkel

skjeggbevokst gran

fins ikke blomster

kun mose og sopp

dit må du gå

og se ned, - ikke opp

der sitter Pan

han er gammel og grå

han spiller på fløyta si

for å forstå

han kan ikke annet

han spiller en sang

den sitter i kroppen

som gir den klang

han spiller for dem

som våger seg nær

inn mellom gamle

og mørke trær

og liksom i mose

og giftig sopp

gjenkjenner sangen

i egen kropp

uansett

uansett om diktet handler om det det handler om
(de tynne nålene på de gamle lerketrærne)
eller om noe helt annet
(urett, avmakt, nåde og begjær):

når det begynner å bli mørkt

og ingenting skjer
er det på ingen måte likegyldig
at det skrives dikt