til barnekulturforskeren Flemming Mouritsen,
Aarhus (1942-2015)
ordene rammer inn
det som aldri kan rammes inn
det blir til en altfor firkantet
og velstelt grav
for han gikk langs en endeløs strand
som ikke var ryddet for rekved og
tang
han gikk mellom himmel og hav
og all verdens mulige tolkninger
og han snakket uavlatelig
om polfarere i hundesleder over Grønlandsisen
om Tarzan og maktsyke
universitetsbyråkrater
om greske statuer og hvorfor små
barn hinker på ett bein
han hadde skapet sitt fullt av
all verdens dyr
langt flere enn han noen gang
fikk gitt barna
han la ut om å elske og om å
overleve
på Finnmarksvidda og i systemet
han snakket om alt han skulle ha
skrevet
om lærere, herregårdsfolk og om
ærlige bønder
om sladdertasker, svik og om svin
«og ad helvede til med de forpulede djøffer[i]»
men han pisset heller bak hekken
enn i møte med dekanen
han prioriterte en øl og ei skrøne
og la ut om barns leik og
fantasier
han snakket om sykdom og død
og om hvor han ville ligge og
sive
om kamelene i ørkenen
og de som skulle gjennom nåløyet
han talte til det lysnet av dag
om staden København var å ligne
på et danseband
eller en av Beethovens symfonier
om ord og om kropp og estetiske iscenesettelser
og det var unødvendig å presisere
at ingenting var viktigere enn
livet selv
med hverandre og med de minste
de mest livskraftige og sårbare
blant oss
[i] «DJØF’er: person med
akademisk uddannelse og beskæftigelse inden for juridiske, økonomiske,
administrative eller merkantile områder, ofte medlem af Danmarks Jurist- og
Økonomforbund – undertiden anses DJØF'ere for at have stor magt i
organisationer, centraladministration og erhvervsliv eller for at fokusere
meget på effektivitet, rentabilitet og overordnede, administrative regelsæt» (fra «Den Danske ordbog»)
