Kategorier

fredag 19. mai 2017

hun tok sjansen på kjøttpålegget selv om det hadde gått ut på dato

hun tok sjansen på kjøttpålegget
selv om det hadde gått ut på dato
det var verre med rekene

de fleste vil nok likevel
gå på jobb i morgen, sa han
sannsynligheten for noe annet er helt marginal

for styret har fattet sin beslutning
det var et tåpelig vedtak
men sånn ble det

hun sa det helt sikkert
var godt ment
han visste ikke helt

denne melka er sur, skrek ungene
hun tok en slurk av flaska
og kunne umiddelbart bekrefte hypotesen

ti tusen meter over bakken
hendte det at han tenkte
hva faen er det jeg holder på med

likevel våget han å spørre henne
om hun ville det samme som han ville
og det ville hun

dette er et legeme, påsto presten
og dyttet små kjeks
i munnen på dem begge

fredag 12. mai 2017

han fant en flenge

han fant en flenge i diskursen
og registrerte lettet
at tankene slapp ut en annen vei

tirsdag 9. mai 2017

det er ikke vått når det er tørt

det er sjelden man kan gå
fra bunnen til toppen
uten å passere midten

døra kan være åpen
eller stengt eller på klem
det kan jeg også være

det er ikke vått
når det er tørt
sånn er det bare

fredag 5. mai 2017

alt det jeg ikke ser

jeg ser ikke det flaggermusa ser
ikke det hvalen eller pinnedyret ser
eller de som stemte på Donald Trump

jeg ser ikke brillene mine
jeg ser ikke fargen på øynene mine
ikke hjertet mitt eller lungene

blendet av mitt eget ser jeg ikke det du ser
nedsenket i ditt eget
ser du ikke det jeg ser

du gråter når jeg smiler
og det du avskyr berører meg ikke
jeg vet ikke hva du tenker når du sier det går bra

vi hakker i de epleskrottene
vi får servert
undulaten min og jeg

mandag 1. mai 2017

det er ingen ende på veien

det er ingen ende på veien
bygater, motorveier og landeveier
den ene etter den andre
kjerreveier med gress i midten
gamle stier og far
sideveier, omveier

de går til store byer og langt ut i ødemarka:
Haslatangen, Bortistu og Tranøy fyr

den breie veien
ser seg ikke til siden
ser ikke brua over bekken
og bryr seg ikke om det gamle tråkket oppi lia
den breie veien
skjærer nådeløst gjennom landskapene
og etterlater seg et savn
like grått som et møte i administrasjonen

du kommer til et skilt:
det er fire mil til Otta
men veien renner alltid videre nedover dalen
mot nye landskap og hus,
ferjer, bruer og tunneler
til København og til Salzburg
ja helt til Roma om du vil

jeg er en vei
og det er du også
og noen ganger er vi den samme veien
du og jeg
det blir en omvei av og til, det er så
med nedsatt fartsgrense
på grunn av nødvendig vedlikehold
men det er ingen ende på veien