jævla kjerring

jævla kjerring, sa hun for tretti år siden

nå hadde hun sittet hos henne i flere uker

og det hadde i grunnen vært ganske fint

hun bar opp den gamle pelargoniaen fra kjelleren

knep av noen visne blader

som det ikke lenger var noen grunn til å dvele ved

tror du at jeg ikke tenker på deg

tror du

at jeg ikke

tenker på deg

jeg tenker

på deg

du er meg

Om flyktninger - kort essay

Jeg visste det jo. At det er mange flyktninger i verden. Men en artikkel i Klassekampen om Trumps behandling av flyktninger sørfra, fikk meg likevel til å google «flyktninger». Jeg leste at med sine etterkommere teller de palestinske flyktningene om lag 4,25 millioner mennesker og at det er om lag 600 000 mennesker i en flyktningeleir i Kutupalong i Bangladesh. Jeg leste om sør-sudanske flyktninger i ugandiske leire som Bidi Bidi og Imvepi, om Al Hol i Syria, Moria på Lesvos, Shatila i Libanon, Mushkafah i Jemen og Nduta i Tanzania. Jeg leste om Burkina Faso og Den sentralafrikanske republikken og så videre og så videre. Det ville ingen ende ta. Til og med på stillehavsøya Nauru, som ironisk nok blir kalt Pleasant Island, var det en flyktningeleir.

«Ved inngangen til 2019 var 70,8 millioner mennesker på flukt. Av disse flyktet 29,4 millioner over en landegrense. 41,3 millioner er på flukt i sitt eget land. Mennesker som har flyktet på grunn av naturkatastrofer er ikke medregnet i tallene,» skrev FN-sambandet.

Hvor mange av disse er barn? Hvor mange av disse er traumatiserte barn som skal arve verden, og utvikle den videre? Hvis det å utvikle verden videre er noe disse barna kommer til å ha interesse av med de traumer de bærer på. De vil trolig ha nok med å overleve. Og mange vil ha lært seg overlevelsesstrategier som ikke fungerer spesielt bra når de skal være i et vanlig samfunn og i vanlige relasjoner. Det er heftig å ta innover seg hvor mye reparasjon de fleste av disse barna vil ha behov for, og hvor enormt krevende den jobben vil være for de samfunn de er i eller bør ha rett til å bli en del av.

Klassekampen forteller at Trump det siste året har skilt 70 000 barn helt ned i spebarnsalder fra sine foreldre og internert dem i leire mens foreldrene venter på svar på sine asylsøknader. Det er 42 % flere enn i 2018. De fleste blir sittende lengre enn tidligere. Uten sine omsorgspersoner.

Jeg googler videre og leser at den amerikanske etterretningstjenesten i hemmeligstemplede dokumenter beskriver Norge som en av USAs viktigste samarbeidspartnere. Hvorfor hemmeligholdes dokumentene? Er det for hindre at nordmenn at reagerer? Så vi ikke skal få så mye skyldfølelse at vi blir fristet til å sløse bort mere av oljepengene våre? Så vi ikke skal bli fristet til å si «kom inn» når et barn banker på døra og ber om hjelp?

iso 16.11.2019

«Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

gamle og visne vaner har ingen fortrinnsrett

legg deg ikke til hvile i stivnede tankesett

tvil vil det alltid være, tvilen er troens venn                      

mål kan ha skiftet ansikt når du har kommet frem

har du ei bør å bære: grådighet, svik og savn                   

kast denne børa fra deg, tilgitt i Jesu navn

rydd dine skoger og strender for søppel og tomme ord                     

livet ditt er en gave til alt som lever og gror

stol på en gud som kommer, ikke på en som var

stol på en nyskapt sommer, barnet skal bli vår far

(Matt.11.3)  

party

vi la puslespill til kaffen

vi prøvde å sette sammen bruddene på arbeidsmiljøloven

med hvordan det er å brekke lårhalsen når man fyller nitti år

med vinen fulgte selskapskapslekene

og de som satt i sofaen skulle mime NAV

vi foreslo både sopranos, fikenblad og sorgenfri

før vi gjettet riktig

vi satt på noen krakker

og hadde lekt denne leken mange ganger før

men de som satt i sofaen hevdet bestemt

at vi bare kunne gjette tre ganger

slik var reglene, sa de

pensjonisten

jeg spretter ikke opp om morran

jeg er som gressklipperen

den starter ikke opp ved første draget, den heller

jeg er i ferd med å gjenerobre langsomheten, sier jeg kjekt

og innkasserer noen anerkjennende smil

helt til hun en dag synes jeg burde rukket å rydde litt i kjellerboden