jeg har blitt ganske god til å bruke lang tid på ganske lite

jeg har blitt ganske god til å bruke lang tid på ganske lite

lese bøker og glane ut i tomme lufta for eksempel

tenke på når

eller om

jeg skal ta til med det andre jeg skal gjøre i dag

det første var jo fort gjort unna

(å skrive liste over dagens gjøremål)

jeg tror jeg venter til i morgen

eller i overimorgen

i overimorgen er en god dag å gjøre ting på

jeg har alltid likt i overimorgen

det er ingen sak å glemme det man skal gjøre i overimorgen

kanskje skinner sola eller kanskje ligger det litt snø igjen på bakken

det er stille i sofaen

tankene lurer seg avgårde på egen hånd

åpner glemmekista 

og drar opp noen tause, forståelsesfulle smil som gjorde meg liten

meldinger jeg ikke forsto

gamle bekjentskap, hvor ble de av

men sesselja er der, og doktor rieux og abdel latif

barbarotti spør om vi ikke snart bør ses igjen

ja til og med evert bäckström kommer luskende med salamien

det blir litt mye liksom

jeg tror jeg unner meg en dupp

jeg ble så trøtt med ett

Sesselja: kvinnelig kjærlighetsideal i Bergsveinn Birgissons roman «Reisen til livsvannet» («Lifandilifslækur» 2018)

Bernard Rieux: lege i Albert Camus’ roman «Pesten» («La Peste» 1947)

Abdel Latif: lite ideell far og lik i Khaled Khalifas roman «Døden er et slit» («Al Mawt ‘Amalon Shaq» 2015)

Gunnar Barbarotti: kriminalbetjent i Kymlinge, hovedperson i 5 romaner av Håkan Nesser

Evert Bäckström: korrupt kriminalkommissarie og vulgær antihelt i Leif GW Perssons kriminalromaner

ikke mange ukene siden

det er ikke mange ukene siden

vi satt tett inntil hverandre, spiste og drakk

stakk hodene sammen under kvissen

kysset kona under nyttårsrakettene

og ga naboen en klem

i går vinket jeg til JK

som var ute med hagesaksa

men jeg kunne ikke støtte ham

i gardintrappa

i dag er det stille og hvitt

vi visste jo at jula

ikke varer til påske

men i år varer fasten til st hans

og det er usedvanlig lite spesielt

at kona og jeg har en kveld sammen

jeg som til vanlig går og suller for meg selv

jeg som til vanlig går og suller for meg selv

merker ikke så store forskjeller

jeg pleier jo likevel å ta bussen utenom rushtidene

sporten har forsvunnet selvfølgelig

og gitt meg enda bedre tid til å tenke

på døden for eksempel

døden er ikke et ukjent emne for oss i risikosonen

og på ungene selvfølgelig

vi i risikosonen tenker mye på ungene

jeg liker bedre å tenke på ungene

og døden

enn å fylle ut en søknad til forsikringsselskapet

for å få igjen pengene for den turen til Paris

jeg og gutta skulle vært på akkurat nå

akkurat nå skulle vi spist lunsj på Le Procope

dukket ned i overfylte metrostasjoner

og sett PSG på Stade Saint-Germanois

i stedet snører jeg på meg piggskoa

og finner en sti gjennom vinterskogen

der jeg ikke møter noen andre enn meg selv

tenker på tiden

at jeg skal synke ned i den

i stedet for å jage den

og på disse usynlige dyrene

som kryper fra menneske til menneske

og tvinger oss inn i oss selv

jeg går ikke tom

jeg går ikke tom

jeg har kaffe

flere pakker røyk i skapet

og så mange uleste bøker at det holder i lang tid

men det ligger fire døde fluer i vinduskarmen

og sjøen går hvit 

bjørka

den gamle bjørka var opprørt i natt

slengte fra seg sine svarteste kvister

og rablet rasende på snøen

nå strekker hun på seg i morgenstilla

og venter på viskelæret

lette fjon henger allerede i lufta