ingenting

hva tenker du på

ingenting, sier du

men jeg har hørt mors tunge sukk

når hun ville vi skulle tro 

at det ikke var meningen

vi skulle høre henne

usikre notater

fyttikatten gjør som det passer ham best

likegyldigheten er tilfeldighetenes kalde søster

fluene stanger mot vinduet

og det kan gå bra

men det kan bli verre

det er vanskelig å vite

om den lunkne er kald eller varm

det er overgangen som er hellig

det er overgangen som er hellig

morgenen og skumringen

beslutningen, overgivelsen og den nye innsikten

er Gud

det er når Mikael stikker spydet i dragen

Gud er

solen er ikke Gud, ikke Mikael heller

og når sirkelen er fullendt

avtar den

stubben

i hundre år har bjørka vokta huset

men nå er sprekken blitt så djup

at vi skjønner hun begynner å få nok

vi sier ikke så mye, naboen og jeg

vi sager, kløyver, stabler

men det slenger noen kommentarer, selvfølgelig

om tette årringer og seigt virke

om furer, råte og tunge greiner

som får kløyver’n til å svette

til slutt drar vi av oss lua

tar en dram og tørker panna

kikker på stabelen

som skal gi oss varme noen år

og stubben, sier naboen, hva gjør vi med den

han kjenner meg og ser på meg og ler

den kan jo være god å sitte på

han skjønner jeg begynner å få nok

den får stå i førti år, flirer jeg

til kirkevergen sier den må slettes