fantastisk

ble hennes

så fantastisk

fordi hun sa

det ville bli det

og mitt

sånn passe

fordi jeg hadde

mine tvil

humler

jeg virrer omkring

surrer og somler

sannelig godt

hun har sans for humler

holbergs bønn (og min)

herre, tilgi meg min synd

når mine overbevisninger

framstår for mine oldebarn

som grov urett

venner igjen

vi er venner igjen og holder hverandre i hendene

hopper over alle strekene på fortauet og prøver å glemme

at genseren var for trang og den hvite strømpebuksa for klumpete i foten

at det ble for vanskelig å bestemme seg for grøt eller knekkebrød

og helt umulig å la være å stikke fingeren i peanøttsmøret

vi er venner igjen og holder hverandre i hendene

jeg ville jo også hyle og rive av meg alle klærne

få det ut i stedet for å ha det alene inni meg