om å bli sett

selvsagt vil jeg bli sett, hvem vil ikke det
men man trenger jo ikke vise fram alt man har
 
det behøver jo ikke nødvendigvis bety at man har noe å skjule
noe som ikke tåler dagens lys
bare at man har mindre behov for å snakke om det
 
som at jeg liker norge rundt, for eksempel
gjerne i selskap med en pose potetgull
 
det er med andre ord
ikke en absolutt nødvendighet
å bli sett
hele tiden
 
noen ganger sitter jeg
faktisk ganske stille
og er fornøyd
med å bli oversett
 
for eksempel når jeg ikke kjenner til den bulgarske romanen
som alle de andre har lest (i alle fall anmeldelsen av)
(X har allerede diskutert den i litteraturgruppa)
 
eller når det bare er jeg som ikke har hytte på fjellet
og således har lite å bidra med
i diskusjonen om alternative toalettløsninger

på en eller annen jernbanestasjon må det ha stått noen på perrongen og ventet på ham

jeg fikk aldri klarhet i hvor han egentlig kom fra
om han i det hele tatt kom fra noe sted
for han pakket egentlig ikke opp bagasjen
og hadde aldri et sted å vende tilbake til
 
en dag gikk han av ferja eller toget
eller var det bussen
og ble en del av gjengen, like gammel som oss
men en gammel mann allerede i gymnaset
 
alltid vennlig og forekommende
men også en som trakk seg unna
for å riste av seg forventinger
kan jeg huske at jeg tenkte
 
da jeg så ham rusle for seg selv
nedover mot jernbanestasjonen
for å kikke på togene
og drømme om et stoppested
 
en dag må han tatt plass i kupeen
for han ble borte i mange år
før han dukket opp igjen, forandret
yngre enn i gymnaset
 
og jeg skjønte at på en eller annen jernbanestasjon
må det ha stått noen på perrongen og ventet på ham
tatt ham i hånda og sagt her hører du hjemme
her kan du gå av

(Steinar Bjerkestrand til minne)

alle ting er

 

lauv

jeg var like gjennomsiktig
som den nakne bjørka
like kald
som den gråbleike kroppen
i kapellet
 
en løgn
fikk følge av andre løgner
en sannhet
utelukket ikke andre sannheter
 
jeg var lauv
i storm
i oktober

mens vi ventet på joe

 det var fredagskveld
og jeg slo på tven på den tida detek-timen pleier å begynne
jeg veit at det ikke heter detek-timen lenger
men for oss som har sett tv-krim på seine fredagskvelder
helt siden Raymond Burr herja på svart-hvitt-skjermene
så heter det detektimen og den begynner gjerne i ti-tida

jeg slo altså på tven
og oppdaget at nrk hadde satt opp et sportstulleprogram
i stedet i stedet for fredagskrimmen
selv om fredagskvelden hadde blitt innledet
med et annet sportstulleprogram
(tjukke eks-sportskjendisser som hoppa fra ti-meteren)

jeg var igrunnen ikke så overraska
nrksporten har status nok
til å dytte unna de fleste andre nrk-avdelinger
i en merkelig tro på at idrettsfolk er interessante
uansett hva de måtte finne på å si eller gjøre
det finnes visst ikke grenser for mulige sportstullekonsepter

men så skjedde det utrolige denne fredagskvelden
at nrksporten ble dytta unna av en enda barskere gjeng
og jeg forsto at nrksporten likevel bare er obosligaen
det er nyhetsavdelingen som er eliteserien
og når nrknyheter er i farta, må alle vike
selv om de ikke har noen nyheter å komme med

de hadde jo sendt reportere i hopetall over dammen
og samlet alle som kunne krype og gå her hjemme
og noe måtte jo disse reporterne og ekspertene gjøre
så de kunne si at de hadde gjort jobben sin
selv om ingenting skjedde og de ikke hadde noe nytt å komme med
(bortsett fra at drittsekken stadig dreit, selvfølgelig
men det var jo knapt noen nyhet lenger)

nrknyheter hadde okkupert alle formiddagene i tre lange døgn
og utvidet alle nyhetssendingene for å fortelle
på alle de måter det var mulig å fortelle en ikke-nyhet på
at det var 4 vippestater (Alaska brød ingen seg om) som ennå ikke var telt ferdig
og det ville de ikke bli denne fredagskvelden heller
og at muligens ville noen, utpå natta en gang
komme med noen foreløpige antakelser som de allerede kjente til
slik at når de kom, så var heller ikke det noen nyhet lenger

og muligens ville vår helt holde en tale om tre-frie timer
men vippestatene ville forbli vippestater
lenge etter at både sportstulleprogrammet
eller en eventuell fredagskrim ville ha vært ferdig
selv om den hadde vært aldri så lang
faktisk kunne den holdt det gående
helt til lørdag ettermiddag før det endelig skjedde noe

nåmerker

sauebonden øremerker lammene 
fedrene fører døtrene sine opp kirkegolvet
voksne som burde vite bedre
henger alt for tunge ransler på smale rygger
forstmenn rusler gjennom skogene
og blinker de trærne som skal felles
legene skriver kun ut lindrende medisiner

ET NAIVT DIKT MENS VI HÅPER AT BIDEN VINNER TIL SLUTT

tenk om vi renset orda

om frihet og fred på jord

fra pengemaktas forsøpling

med tonene fra et kor

hvor alle sangerne stolte

på det som de andre sang

fordi de forsto at det vakre

ble skapt i en felles klang

av toner som ønsker hverandre

velkomne selv om de er

sjeldne som diamanter

kjente som bjørketrær

tenk om vi kunne synge

en salme fra gammel tid

og legge all vår bekymring

inn i en trygg melodi

la alle de voldtatte orda

få ligge og finne seg selv

la tonene og musikken

ta ansvar for dansen i kveld