Kategorier

søndag 28. februar 2021

i en begravelse

du trengte ikke forstille deg
han var både god og dum
ga raust og forsynte seg grovt
elsket og sørget og grått bittert
ute av stand til å bære byrden
av sitt liv
 
han hvilte i noe større
enn ham selv
i brødet og vinen
og jorden og vannet
ditt ansikt og en kjærlighet
som var sterkere enn døden

onsdag 24. februar 2021

rester

 jeg er den resten som ble igjen
den du setter i en skål
og trekker gladpack over
fordi du ikke riktig har hjerte
til å kaste meg i matavfallet
 
det er meg du tyr til
når du leter i kjøleskapet
med et salatblad og en cherrytomat
litt pepper og parmesan
duger jeg for en hverdagskveld



fredag 19. februar 2021

lyset

når brødet er spist
setter du ny deig
 
når natta er som kaldest
brer du teppet over meg
 
når bålet slukner
legger du mer ved til glørne
 
helt til det store mørket faller
det som også kan være det store lyset


lørdag 13. februar 2021

filur for en pandemisk lørdagskveld

han var ild og hun var vann
han sa må og hun sa kan
han var sikker, hun var spent
han sa nå, men hun sa vent
hun sa kanskje, la oss se
om vi vil og tror på det
hun tok strikketøyet frem
men lot døra stå på klem
han gikk ned i kjelleren
hun sa jasså, tar du den
 
det ble nokså langt på kveld
før det kom til en duell
han sa tror du at du pirrer
eller tror du du forvirrer
hun sa du, som er så klok
kan vel sette vann i kok
 
han vil brenne, hun vil koke
og her øyner vi en floke
som kan skyldes metaforen
som så meget her på jorden
eller kanskje tidsaspektet
la et hinder for prosjektet
planen hans var jo forhastet
og ble der og da forkastet
for det meste her på kloden
skjer når tiden den er moden

fredag 5. februar 2021

isklump

det ligger en isklump akkurat der
hvor det i september
faller epler fra henriks tre
 
jeg gir den et skikkelig spark
og får inn en fulltreffer
så den sklir av gårde minst tjue meter  
nesten helt ned til rundkjøringa
 
jeg finner det dypt meningsfullt
å fullbyrde isklumpers formålsløse skjebne



tirsdag 2. februar 2021

da jeg skulle krysse gata

 i dag, da jeg skulle krysse gata
(det vil si, egentlig hadde jeg ikke bestemt meg ennå
om jeg ville over på den andre siden)
registrerte jeg i det perifere synsfeltet
at en mørk tesla med sotete vindusglass
bremset opp foran fotgjengerfeltet
 
jeg sto et stykke unna
og det var overhodet ingen rykninger i beina mine
eller andre deler av kroppen
som skulle tilsi at jeg ville over
likevel stoppet denne bilen

jeg følte meg på underlig vis tvunget til å krysse gata
og høflig som jeg er (og en smule forvirret)
nikket jeg, tilnærmet vennlig
til et mulig menneske bak de sotete bilvinduene
 
etterpå kunne jeg ikke la være å fundere på
hva det var ved meg, en svartkledd og muligens noe tankefull eldre herre
(jeg gikk og grublet over den uoverstigelige grensen mellom mennesker)
som fikk en mørk tesla med sotete vinduer til å bremse
selv om jeg ennå var ti meter unna fortauskanten
og ikke hadde gjort mine til å ville over