om å mene

rent kvantitativt mener jeg like mye som før
om rødt og blått for eksempel
og om penger og fotball og gravferdsforvaltning
men det er færre som spør om hva jeg mener
så jeg har fått tid til å tenke gjennom
hvorfor noen velger blåmeis i stedet for høns
og hvorfor noen springer for livet
mens andre tar det med ro
det truer ikke lenger
folk har så mange grunner til å mene det de mener
en middels mening kan holde et menneske flytende i lang tid
jeg behøver ikke mene noe om det

livet

det sto noen ved en avkjørsel
og vinket meg inn til siden
lurte på om jeg kunne hjelpe til
med noe jeg aldri hadde tenkt
jeg skulle hjelpe noen med

mitt land

dette er mitt land, det virkelige landet, det som er:
min stue, min by, maria, ungene, peter og johannes
naboen, kaffekoppen og den daglige stien gjennom skogen
snøskuffa, gressklipperen og den vonde skuldra
 
de andre landa, de som var, de jeg forlot og de som sviktet
de som dukker opp i meg når jeg står foran vinduet
og skal til å slukke lysene for kvelden
 
ser jeg bare i gjenskinnet av mitt eget ansikt
mine utopiske drømmer og ubotelige sorg
gammelt slagg som stiger opp av gravene
og krever at alt skal være slik det var

pepper og einebær

jeg forstyrrer sausen
med pepper og einebær
og roer den ned igjen
med en skvett fløte
litt røre er sjelden bortkastet
når det sauser seg til