troende

jeg er en troende
som tar meg selv alvorlig
det er derfor jeg tviler
og er usikker på det meste

til gjengjeld blir vi
som lite begriper
sjelden overrasket

den dagen

den dagen som slo knute på seg
jeg skulle tatt øksa og hogd knuten tvers av
så skulle jeg satt meg ned og spleiset tampene
dagen er bedre med spleis enn med knute

 

da jeg hadde båret barnet mitt til graven

da jeg hadde båret barnet mitt til graven
hogg jeg navnet hans fast i stein
det skal så lite til
før et navn blåser bort i vinden
jeg lurte på om gud hadde sovnet
døden var jo stadig på vakt
 
kanskje skulle jeg dulte borti ham
sånn i forbifarten
gud altså
antyde at det hadde vært ålreit
om han hadde stukket innom en kveld
for å fortelle meg hva jeg skulle gjøre av mitt liv

for store gaver

vi ga hverandre for store gaver
du hadde ikke plass til min
og jeg hadde ikke råd til din
du trakk for gardinene
og jeg spurte ikke lenger
hvordan du hadde det
you can’t go home again, sa Wolfe
men jeg kunne ikke dra heller
for da jeg rodde min vei
satt blikket fast i det jeg forlot