jeg hadde ikke barbert meg den dagen
(en ubarbert 70-åring er ikke like sexy
som en 30-åring med femdagersskjegg)
og hadde dratt på meg ei gammel vindjakke
(det er vel bare slike gubbjävler som meg som går
i «vindjakke»)
så jeg møtte ikke så mange imøtekommende smil
men de mest skeptiske blikkene fikk jeg
da jeg snøt meg i lommetørkleet
som jeg dro opp av lomma
et hvitt herrelommetørkle
et kvadratisk tøystykke på 35x35 cm med blå
striper
som man bare kan få kjøpt i noen få butikker
trolig restbeholdninger fra den gang
lommetørklær var noe alle måtte ha
en nødvendighetsartikkel for dannede herrer
det lærte vi jo allerede i speidern
både akela og troppsføreren krevde
at vi hadde rene lommetørklær under inspeksjonen
det tilhørte samme dannelseskategori
som rene negler og blanke sko
man pusset nesen i det og tørket svetten av panna
eller man tilbød det høflig til en vakker kvinne
som sto på trikkholdeplassen og gråt for eksempel
lommetørkleet var en hverdagsartikkel
som solgte seg selv i butikkene
som saba og sølvbestikk og makrell i tomat
og i noen få oppsetsige butikker
hadde vel eskene blitt stående i en krok, da
i sentimental nostalgi
eller fordi man har annet å gjøre enn å rydde på
lageret
for eksempel kjempe mot at en eller annen kjede
med hovedkontor i london eller på aker brygge
skulle sette kloa i virksomheten
og gi ordre om å kvitte seg med alle varer
som ikke er tilpasset kjedens markedskonsept og
logo
og så har de overlevd, da, disse eskene med
lommetørklær
til glede for uspiselige gubbjävler i vindjakke
med våte hår stikkende ut av neseborene
og behov for å trekke opp dagens rene lommetørkle av
lomma
for det drypper av gamle gubbjävler, både her og
der
og brillene må også pusses, helst før man pusser
nesa
men gudhjelpemeg om vi skulle forsøke å tilby
vakre kvinner våre skrukkete lommetørklær
fulle av snørr, svineri og smitte
uansett hvor ensomme og ulykkelige de måtte finne
på å være
