jeg beklager

jeg beklager, dette er meg
og det har jeg ingen grunn til å si meg fornøyd med
selv om det er den beste utgaven av meg
den eneste, faktisk,  med noen små unntak
jeg kan for eksempel framstå
i en litt bedre versjon på lørdag
da skal jeg nemlig lage lasagne
og åpne en barbera fra piemonte
på den annen side kan jeg ikke garantere for søndagsutgaven
slik RBK spiller for tiden
men jeg gjør så godt jeg kan
selv om jeg blir sur når du blir sinna på meg
fordi du snubler i dørstokken
det er jo sånn du er og sånn er ikke jeg
men i motsetning til meg blir du fort blid igjen
og takknemlig fordi jeg går stille i dørene
den stunda det tar å bli blid
jeg for min del er tilfreds med
at jeg slipper å tenke positivt mens jeg er sur
og dagen etter spør du kanskje
om jeg vil ha en bit sjokolade med nøtter
og da kan jeg kanskje tilby deg noen lovehearts
(hvis jeg har blitt blid igjen allerede)
og kanskje til og med fortelle om det vanskelige
og du kan kanskje fortelle meg om det tunge
selv om det du forteller om det tunge
ikke hjelper meg med det vanskelige
og det jeg forteller om det vanskelige
ikke hjelper deg med det tunge
men det hjelper jo å fortelle
og de som sier at grønnsaksmoothie
hjelper like godt som lovehearts
og sjokolade med nøtter
prøver bare å lure oss

stengt dør

en dag var døra stengt
og jeg måtte innse
at den egentlig aldri
hadde latt seg åpne

blomsterdagene

blomsterdagene, så klart, og uværsdagene
boblejakkedagene og fiskepinne-dagene
også de dagene vi holdt om hverandre
de dagene vi holdt hverandre fast

ikke fortell meg hva diktet handler om

ikke fortell meg hva diktet handler om

jeg må selv dra fra gardinene
vi går bortover skogsstien
og kommer til den store, tunge steinen
du smiler til en venn
jeg bøyer nakken og ser bort

hun så ham i øynene

hun så ham i øynene
han lurte på hvordan han burde se ut
hva hun ville ha av ham
lyktes ikke med å skyve unna en irritasjon
over å bli tvunget til å si det hun ville høre