i
et hjelpeløst forsøk på å framstå klok og erfaren
siterte jeg enquist:
«hellre tillsammans med de fördömda än de frikända»
for det var tunge greier du hadde å fortelle
men du hørte ikke etter
det du sa, sa du mest til deg selv
som om det var viktigere å si det høyt
enn å si det til noen
ordene dine hang i lufta
slik små regndråper henger før de faller
men senere, da jeg lå våken i nattemørket
landet de selvfølgelig
styrtlandet til og med
og skar seg inn i kroppen min:
«jeg vet ikke, jeg er redd, jeg vil så gjerne leve»
siterte jeg enquist:
«hellre tillsammans med de fördömda än de frikända»
for det var tunge greier du hadde å fortelle
men du hørte ikke etter
det du sa, sa du mest til deg selv
som om det var viktigere å si det høyt
enn å si det til noen
ordene dine hang i lufta
slik små regndråper henger før de faller
men senere, da jeg lå våken i nattemørket
landet de selvfølgelig
styrtlandet til og med
og skar seg inn i kroppen min:
«jeg vet ikke, jeg er redd, jeg vil så gjerne leve»
Fra Enquist, Per Olov 1991: «Nedstörtad ängel»
