beklager

jeg beklager
jeg har så mye unyttig å gjøre
synge, spasere
lukte på nyåpna kaffeposer
tenke på døden

møtenotat 6

 

hun

hun som ikke vet veien
som innser at det hun drømmer om
ikke blir noe av
hun er en usann ligning, går ikke i hop
det er hun som holder rundt meg om natta

vet ikke veien

vet ikke veien
forventer ikke å se lyset
lever på glimt av noe
jeg ikke forstår

møte i arbeidsutvalget

 

du som elsket meg slik

du som elsket meg
slik
at jeg ble til
slipper aldri unna

møtenotat 5

 

møtenotat 4

 

dersom

jeg har altfor mange
dersom og dessuten
i bagasjen
 
hvis jeg faller
er det på min egen
urimelighet

møtenotat 3

 

huden min er et løfte

huden min er et løfte
jeg ikke kan holde
 
ordene mine er svik
du kan stole på
 
(fra Selmer-Olsen, Ivar 2019: den tynneste kvisten på epletreet)

møtenotat 2

 

møtenotat

 

fire motiv

fire motiv
ei skråning og en vegg
en garasje og ei strand
 
skråninga er rein
slik jeg ser den fra bunnen av bakken
grønn om sommeren, hvit om vinteren
to-tre lauvtrær bryter horisonten
ingen hus, ingen skog, ingen fjell
men en stor åpen himmel
hvit, blå, stundom svart
 
veggen er grønn
gjemmer seg bak biblioteket og et tungt tre
en ask kanskje, eller en lønn
brytes opp av rektangler: vinduer, luke, dør
i dagslys speiler vinduene landskapet
om kvelden blir de gjennomsiktige
det henger et kvinneportrett i et av dem
ingen folk, døra er alltid låst
 
garasjen er gammel
porten skakk og malingen i ferd med å falle av
kanskje står det et kjøretøy der inne
en blankpusset, for lengst avskiltet citroën
det lar seg ikke undersøke
før isen smelter til våren
og porten muligens lar seg åpne
 
stranda er ugjestmild og grå
stein på stein så langt øyet rekker
ternene stuper, havet glitrer
måkene driver med vinden
båten er trukket langt opp på stranda
den gamle fiskerhytta lukket og forlatt
jeg finner ly ved en tjærebredd vegg
drar opp glidelåsen på anorakken
og lar alle tidsbegrep fare

OM Å RANE BEGREP

de smarte har forstått
at om de vil vinne
må de omfavne begrepene
og uskadeliggjøre dem
 
så da utbyggerne skjønte at klima og miljø solgte
ble plutselig alle prosjekter grønne
vi fikk miljøvennlige firefelts motorveiprosjekter
og dersom man satte inn en ekstra søppelkasse i kjøkkenskapene
kunne hele leilighetskomplekser bli grønne
selv om det var flere kilometer til nærmeste grøntareal
 
og da skolepedagogene forsto at leiken var inne i varmen
til tross for clement og pisa og livets generelle alvor
sørget de for at 6-åringene fikk leike
men bare det lærerne bestemte at de skulle leike
så ungene fremdeles kunne pugge multiplikasjonstabellen
på en leikbasert måte til forveksling lik gamlemåten
det ble kanskje ikke så artig å leike lenger
men livet er da heller ingen leik

håp

leter etter håp
mellom røde rognebær
bak blå gardiner
blant barn og i bøker
over alle grenser
og i ditt ansikt