vi hadde
verken universelt utformede gangveier
eller
trapper med forskriftsmessige rekkverk
vi gikk
usikre stier og trådte tvilsomme tuer
som
sviktet når vi prøvde å holde oss på beina
vi snublet
og falt, rullet nedover ura
og ble
liggende lenge før vi reiste oss og haltet videre
man kan,
sant og si, så tvil om vi i det hele tatt kom oss noen vei
litt
bortover kanskje, litt opp og litt ned
men da vi
omsider kom ut av berget det blå
øynet vi
soria moria i det fjerne