FAEN

faen, mumlet han
tanketom for seg selv
det glapp ut av ham
steg opp fra grumset
dypt inni ham et sted
overrasket ham ikke
men intensiteten

lukta, så å si
var sterkere enn forventet
og han forsto 

at det trolig
var det ordet
som ville henge igjen
til slutt
faen
faen, faen

ei ulåst dør

 

benk

 

på cafe

jeg er ikke særlig flink til å gå på cafe og ta en kopp kaffe for meg selv når jeg er i byen, jeg utfører mine planlagte ærend og sitter på trikken hjem nesten før jeg har krysset av på lista over oppdrag og gjøremål, ei liste jeg selvfølgelig planla og skrev før jeg dro hjemmefra

hvis jeg går på cafe, er det fordi jeg har avtalt å møte noen, og da står det «på cafe med X» på lista, å sette seg på cafe for å ta en kopp kaffe helt alene for seg selv, er å gi seg hen til noe fremmed, jeg vet ikke hvordan jeg skal te meg, føler meg naken og beglodd, mangler tingene mine, vet ikke hvor jeg skal legge lua, har ikke noe å gjøre eller noe sted å gjøre av meg, men det har jeg jo: jeg kan ta trikken hjem, så da gjør jeg det

når jeg derimot er utenbys, vinker farvel til mitt gjestfrie vertskap og tar t-banen inn til sentrum fordi jeg har noen mer eller mindre betydningsfulle ærend,mest for å fylle dagen med et slags innhold før ettermiddagens og kveldens avtaler, når jeg da plutselig ikke har noe mere å finne på og det er enda et par timer til avtaletidene inntreffer, setter jeg meg mer enn gjerne ned på en cafe og tar en kopp kaffe for meg selv, leser i en bok, skriver et par ord eller noterer noen formuleringer som kanskje kan bli til noe, leker med mobilen, tenker, slapper av, trives, da gjør det plutselig ingenting at jeg ikke har noe annet å gjøre

jeg drømmer ikke om å flytte til oslo eller københavn for å kunne dra på cafe, flytter jeg dit, må jeg jo reise til et annet sted for å trives alene på cafe, til et sted jeg ikke bor, det er cafeer nok der jeg bor, det er ikke det

vi misforståtte

 

ane deg