tirsdag 15. oktober 2024
fredag 11. oktober 2024
FISKEBOLLENE
da du
var barn moste jeg fiskebollene
sammen med potetene og den hvite sausen
så laget vi små hus på tallerkenen
nå spiser vi farmors hus, sa jeg
så lo vi godt begge to
og spiste husene til alle vi kjente
sammen med potetene og den hvite sausen
så laget vi små hus på tallerkenen
nå spiser vi farmors hus, sa jeg
så lo vi godt begge to
og spiste husene til alle vi kjente
fredag 4. oktober 2024
fredag 27. september 2024
fredag 20. september 2024
NOEN TING
noen ting blir bare
bedre og bedre
som rødvin, tv-stolen
og barndommen
andre ting blir bare verre og
verre
som prisene, været, nytt-på-nytt
og barndommen
som rødvin, tv-stolen
og barndommen
som prisene, været, nytt-på-nytt
og barndommen
onsdag 18. september 2024
fredag 13. september 2024
BØLGER
vi bølger i takt og i utakt, du og jeg
opp og ned og fram og tilbake
i går var du helt nær, i dag ser jeg deg ikke
vi kommer i bølger
voldsomme dønninger som bryter mot land
og fosser inn over stranda
når det blir stille, ser vi alt for langt ned i dypet
flykter med undervannsstrømmene
leter etter vindkast som fører oss utover
der det går hvitt i toppene
der vann går i vann
i det uendelige vannet
opp og ned og fram og tilbake
i går var du helt nær, i dag ser jeg deg ikke
vi kommer i bølger
voldsomme dønninger som bryter mot land
og fosser inn over stranda
flykter med undervannsstrømmene
leter etter vindkast som fører oss utover
der det går hvitt i toppene
der vann går i vann
i det uendelige vannet
mandag 9. september 2024
fredag 6. september 2024
DET LANDET EN FUGL PÅ SKRIVEBORDET
det landet en
fugl på skrivebordet
det vil si, det gjorde det selvfølgelig ikke
jeg satt jo inne på kontoret
foran vinduet riktignok
og betraktet en blåmeis i busken utenfor
som snudde hodet sitt vaktsomt hit og dit
slik fugler har for vane
kikket inn på meg og lurte på hva jeg drev på med
hvem jeg snakket med der inne på kontoret
hvilket navn den fuglen bar på
det vil si, det gjorde det selvfølgelig ikke
jeg satt jo inne på kontoret
foran vinduet riktignok
og betraktet en blåmeis i busken utenfor
som snudde hodet sitt vaktsomt hit og dit
slik fugler har for vane
kikket inn på meg og lurte på hva jeg drev på med
hvem jeg snakket med der inne på kontoret
hvilket navn den fuglen bar på
fredag 30. august 2024
JEG NÅR DET IKKE
jeg når det ikke
det sitter for langt oppe i henget
men av og til raser noe ned i ura
da er det bare å finne fram hammeren
og hogge brutalt og forsiktig
jeg vet ikke om jeg har
funnet noe
før det har gått noen netter
før regnet har vasket bort den verste dritten
og ei bikkje har gått forbi og pisset på det som står igjen
da kanskje, hvis jeg setter det på hue opp ned
det sitter for langt oppe i henget
men av og til raser noe ned i ura
da er det bare å finne fram hammeren
og hogge brutalt og forsiktig
før det har gått noen netter
før regnet har vasket bort den verste dritten
og ei bikkje har gått forbi og pisset på det som står igjen
da kanskje, hvis jeg setter det på hue opp ned
fredag 23. august 2024
VI MENNESKER PÅ JORDA
glem det hvite, rene og uberørte
det er de blodrøde erfaringene som gjelder
svarte netter, hud og svette
mørk mold og nåderike kornåkrer
det vi skapte, tok vare på
drømte om og ikke fikk til
det skal vi male over hele lerretet
danse og skrive om i alle bøkene
vi mennesker på jorda
det er de blodrøde erfaringene som gjelder
svarte netter, hud og svette
mørk mold og nåderike kornåkrer
det vi skapte, tok vare på
drømte om og ikke fikk til
det skal vi male over hele lerretet
danse og skrive om i alle bøkene
vi mennesker på jorda
(Bildet
er en detalj fra et større arbeid av John Kørner utstilt på Kunsten Museum of
Modern Art Aalborg sommeren 2024)
tirsdag 20. august 2024
fredag 16. august 2024
«TRYGVE TRASKET» - FRA DEN UFULLENDTE SYKLUSEN «LOGOPEDISTISKE TRIKKEVERS»
trygve
trodde at fabrikker
var et sted man skrudde brikker
sammen så de ble til trikker
trygve
sto på breidablikk
ville ta en grågrønn trikk
ned til trondheim trikkfabrikk
men den
grønne gråkalltrikken
dro ikke til trikkfabrikken
bare ned til byen gikk den
«trikkfabrikker
finnes ikke
her i byen,» sa herr prikke
«kan jeg på billetten kikke?»
«tregt!» sa trygve mens han trasket
skrekkslagen og overrasket
«ingen trikkfabrikk! forbasket!»
var et sted man skrudde brikker
sammen så de ble til trikker
ville ta en grågrønn trikk
ned til trondheim trikkfabrikk
dro ikke til trikkfabrikken
bare ned til byen gikk den
her i byen,» sa herr prikke
«kan jeg på billetten kikke?»
skrekkslagen og overrasket
«ingen trikkfabrikk! forbasket!»
tirsdag 13. august 2024
torsdag 1. august 2024
HUN TEGNET SKISSER
hun tegnet skisser
var aldri ferdigtenkt
hun avbrøt seg selv
lette etter ord
etter form og farge
lys og mørke
tvilte og skar igjennom
den som tegner skisser
har en drøm
(Inger Anne til minne)
var aldri ferdigtenkt
hun avbrøt seg selv
lette etter ord
etter form og farge
lys og mørke
tvilte og skar igjennom
den som tegner skisser
har en drøm
mandag 22. juli 2024
DET ER MYE FINT OGSÅ (HUSKELISTE)
fint å være i
gang
med gressklipper’n eller en sang
sove med sokker om natta
turer med piggsko på glatta
lagre en utsikt i minnet
se havet, se solen forsvinne
en maikveld ved visby strand
valmuer og løvetann
juninetter ved trondheimsfjorden
glemme den helvetes kolesterolen
reker og rødvin og gris
poteter og jordbæris
hvile min kropp
la vær’ å stå opp
kaffe, en bit sjokolade
være alene på badet
kauke, gå utenfor rammen
stillhet ved herberndammen
se jentene sitte og skvaldre
unger i alle aldre
leke og ha det gøy
castello med syltetøy
surbrød med ekte smør
kona i kamphumør
sigrid når hun står brud
barbarotti som prater med gud
tranströmers madrigal
nils vik og rosa på bal
dikte om liv og død
sola når den er rød
gyngestoler og trikken
dypdykk i hermeneutikken
t-skjorter xxl
noen som vil meg vel
livet og døden og deg
tilgi meg, er du grei
__________________________________
Presiseringer:
«visby» er den største byen på øya Gotland i Østersjøen
«herberndammen” er et lite vatn nord i Bymarka naturreservat
«castello» viser til osten «Castello creamy white»
«barbarotti» viser til kriminalbetjent Gunnar Barbarotti, hovedperson i en serie romaner av Håkan Nesser, den første kom i 2006
«tranströmers madrigal» viser til diktet Madrigal av Tomas Tranströmer 1989
«nils vik» viser til romanen «Den dagen Nils Vik døde» av Frode Grytten 2023
«rosa på bal» er ei vise av Evert Taube 1942
med gressklipper’n eller en sang
sove med sokker om natta
turer med piggsko på glatta
lagre en utsikt i minnet
se havet, se solen forsvinne
en maikveld ved visby strand
valmuer og løvetann
juninetter ved trondheimsfjorden
glemme den helvetes kolesterolen
reker og rødvin og gris
poteter og jordbæris
hvile min kropp
la vær’ å stå opp
kaffe, en bit sjokolade
være alene på badet
kauke, gå utenfor rammen
stillhet ved herberndammen
se jentene sitte og skvaldre
unger i alle aldre
leke og ha det gøy
castello med syltetøy
surbrød med ekte smør
kona i kamphumør
sigrid når hun står brud
barbarotti som prater med gud
tranströmers madrigal
nils vik og rosa på bal
dikte om liv og død
sola når den er rød
gyngestoler og trikken
dypdykk i hermeneutikken
t-skjorter xxl
noen som vil meg vel
livet og døden og deg
tilgi meg, er du grei
«visby» er den største byen på øya Gotland i Østersjøen
«herberndammen” er et lite vatn nord i Bymarka naturreservat
«castello» viser til osten «Castello creamy white»
«barbarotti» viser til kriminalbetjent Gunnar Barbarotti, hovedperson i en serie romaner av Håkan Nesser, den første kom i 2006
«tranströmers madrigal» viser til diktet Madrigal av Tomas Tranströmer 1989
«nils vik» viser til romanen «Den dagen Nils Vik døde» av Frode Grytten 2023
«rosa på bal» er ei vise av Evert Taube 1942
fredag 5. juli 2024
STEIN
svær og tung ligger den og breier
seg på det smaleste
umulig å komme forbi uten skrubbsår og skrammer
leer ikke på seg, taus som et fjell
faen så irriterende
dag etter dag, år etter år
stor, stum og ubevegelig
blir ikke lettere, ikke lysere i leten
synker bare dypere, stadig verre å lee på
umulig å komme forbi uten skrubbsår og skrammer
leer ikke på seg, taus som et fjell
faen så irriterende
dag etter dag, år etter år
stor, stum og ubevegelig
blir ikke lettere, ikke lysere i leten
synker bare dypere, stadig verre å lee på
fredag 28. juni 2024
utsikten
til slutt
sitter jeg igjen med utsikten
ikke veien dit eller veien derfra
bare utsikten
en ramme av nyutsprunget lauv, kanskje
lite annet, sol eller dis
muligens yr i lufta
en fisker krysser fjorden
jeg hører at han kommer
og jeg hører han forsvinner
sitter jeg igjen med utsikten
ikke veien dit eller veien derfra
bare utsikten
en ramme av nyutsprunget lauv, kanskje
lite annet, sol eller dis
muligens yr i lufta
en fisker krysser fjorden
jeg hører at han kommer
og jeg hører han forsvinner
torsdag 20. juni 2024
fredag 14. juni 2024
tirsdag 11. juni 2024
mai
begynnelsene var fort overstått, det gikk ikke mange maidager før den gjennomsiktige lauvskogen trakk for sine grønne gardiner og lurvete leirfivel måtte gi tapt for frekke løvetenner
men gamlingene satt fremdeles under nakne trær med knappene kneppet og helsetrøyene på, de lot bare bjørka sprette, selv holdt de igjen, fant seg en hegg som også nølte med å la knoppene springe
sevja piplet selvfølgelig, også under
gammel bark, våren bruste ømt under rynker og skrukker, men de hadde ikke
sunget ferdig den gamle visa ennå, den om frihet og uforløst forventing
søndag 26. mai 2024
fredag 24. mai 2024
far
da jeg
var ti
trodde jeg jeg kjente far min
det
trodde jeg også da jeg var førti
men da var han blitt en annen
da jeg ble
sytti dro jeg kjensel på noe
jeg ikke hadde tenkt på tidligere
jeg er
spent på hvem han er
når jeg er åtti
trodde jeg jeg kjente far min
men da var han blitt en annen
jeg ikke hadde tenkt på tidligere
når jeg er åtti
lørdag 18. mai 2024
fredag 10. mai 2024
fredag 3. mai 2024
den samme
jeg er
den jeg alltid har vært, sa han
det er ikke jeg, sa jeg
jeg har aldri vært den samme
har lagt fra meg kalenderen
og gitt faen i toppene
springer ikke for livet lenger
finner
stier mellom trærne
møter en gammel kjenning
en bortkommen gubbe på sju år
det er ikke jeg, sa jeg
jeg har aldri vært den samme
og gitt faen i toppene
springer ikke for livet lenger
møter en gammel kjenning
en bortkommen gubbe på sju år
fredag 26. april 2024
en hake
en hake, et
hakk i porselenet
en stein i strømmen
forbehold
når det glir som glattest
forpliktelser når alt ligger til rette
kjører
inn til siden
vet ikke helt
venter
til i morgen
dør i grålysningen
en stein i strømmen
forpliktelser når alt ligger til rette
vet ikke helt
dør i grålysningen
fredag 19. april 2024
det ubegripelige
du behøver verken tro eller tvile
på det jeg sier
men om du lytter
kjenner jeg meg ikke så alene
jeg er en troende
som ikke tror på mening
guds logikk
er over min forstand
men det
ubegripelige
griper meg
og det grenseløse
beveger meg
ikke si du forstår
jeg makter ikke selv å forklare
barn
og hundre år gamle trær i skogen
ordløse rop
til en gud jeg ikke ser
på det jeg sier
kjenner jeg meg ikke så alene
som ikke tror på mening
er over min forstand
griper meg
beveger meg
jeg makter ikke selv å forklare
og hundre år gamle trær i skogen
til en gud jeg ikke ser
fredag 12. april 2024
fredag 5. april 2024
det kommer ikke til å gå slik du tror
det kommer ikke
til å gå slik du tror, når du runder neste hjørne, trer du inn i et landskap som
du aldri trodde skulle bli ditt, oppdager du noe du aldri la merke til, innser du noe
du aldri tok inn over deg
i ettertid vil du kanskje minnes et glimt gjennom flortynne gardiner, en anelse du la til side, sløvet av hverdag, blendet av lys eller mørke, et snev av noe du ikke ville forstå, et ubehag, en forpliktelse, en kjærlighet som du aldri trodde skulle bli deg til del
i ettertid vil du kanskje minnes et glimt gjennom flortynne gardiner, en anelse du la til side, sløvet av hverdag, blendet av lys eller mørke, et snev av noe du ikke ville forstå, et ubehag, en forpliktelse, en kjærlighet som du aldri trodde skulle bli deg til del
lørdag 30. mars 2024
fredag 22. mars 2024
torsdag 14. mars 2024
hver dag
hver dag er ny, hver dag prøver
jeg å forstå en framtid der mine erfaringer har minimal relevans, de kan like
gjerne bringe meg hit som dit
hver dag må jeg over vannet, jeg
vet aldri om isen er sikker, den jeg tror vil bære, svikter, den jeg tror vil
svikte, bærer
hver dag møter jeg mennesker som tolker
tida annerledes enn meg, jeg vet ikke om jeg tar feil eller har rett
hver dag er jeg et barn, hver dag
holder jeg fast i det jeg tror er kjærlighet, tror er kjærlighet, tror, kan
ikke annet
torsdag 7. mars 2024
snev av ord
jeg har blitt en
sånn gammel kaill som er ute og går
ikke fortere enn at jeg kan tenke på det som faller meg inn
jeg har egentlig ikke tid til å tenke på noe annet
enn det som faller meg inn
det som krever å bli tenkt på når jeg åpner lukene
jeg drypper øynene mine med artelac og ser det jeg ser
og noen ganger ser jeg det jeg ikke ser
smått, rart, stort og ille, hedret og forkastet
det eltes i gammelt gruff og underlige assosiasjoner
og av og til dukker det opp noen snev av ord inni hue mitt
som kan være verdt å ta vare på
jeg stopper opp, finner en papirlapp
eller tar til takke med innsiden av en pastilleske
for å notere ned det jeg ellers kommer til å glemme
før jeg når fram til krysset der det er en issvull på fortauet
som jeg må komme meg over uten å brekke lårhalsen
og i slike situasjoner er snev av ord lette å glemme
dessuten er jeg
ute i viktig ærend
jeg er på vei til biblioteket for å låne en roman
jeg riktig nok har lest flere ganger før
men merkelig nok ikke har stående i hylla
jeg mener å huske det sto en ålreit setning i den romanen
ikke nødvendigvis forløsende, men interessant
eller godt formulert i det minste
noe om forsvarsmekanismer, tror jeg det var
om hvor mye av vår begavelse vi bruker
til å spinne beskyttelsesnett over våre avgrunner
eller hvor mye krefter vi bruker
på å rettferdiggjøre våre handlinger
reparere det istykkerslåtte, kan man kanskje si
eller koste splintene under teppet
kan man vel også kalle det
kanskje jeg kan finne igjen den setningen
det hadde vært fint, men det hender også
at det dukker opp snev av noe meningsfullt midt på natta
mens kona sover tungt ved siden av meg
hun skal tidlig på jobb og bør få all den søvn
et utpreget b-menneske trenger
da famler jeg så stille jeg kan med hendene i mørket
til jeg finner det papiret jeg har liggende på nattbordet
prøver å notere noen stikkord uten å slå på lyset
og håper at de lar seg tyde når det blir morgen
at de kan bli til noe som holder meg fast en stund
jeg forventer ikke at de skal legge hele puslespillet
til det er for mange av brikkene rota bort
ødelagte eller begravde
skulle forresten ønske
at jeg kunne tenke noen tenkverdige tanker
at det kunne sive opp noen ålreite ord
gjennom hullene i beskyttelsesnettet
når jeg likevel sitter nydusjet foran PCen om morgenen
så jeg slapp å skrive i blinde midt på natta
eller stoppe opp midt i klæbuveien
for å rable på innsiden av en pastilleske
ikke fortere enn at jeg kan tenke på det som faller meg inn
jeg har egentlig ikke tid til å tenke på noe annet
enn det som faller meg inn
det som krever å bli tenkt på når jeg åpner lukene
jeg drypper øynene mine med artelac og ser det jeg ser
og noen ganger ser jeg det jeg ikke ser
smått, rart, stort og ille, hedret og forkastet
og av og til dukker det opp noen snev av ord inni hue mitt
som kan være verdt å ta vare på
jeg stopper opp, finner en papirlapp
eller tar til takke med innsiden av en pastilleske
for å notere ned det jeg ellers kommer til å glemme
før jeg når fram til krysset der det er en issvull på fortauet
som jeg må komme meg over uten å brekke lårhalsen
og i slike situasjoner er snev av ord lette å glemme
jeg er på vei til biblioteket for å låne en roman
jeg riktig nok har lest flere ganger før
men merkelig nok ikke har stående i hylla
jeg mener å huske det sto en ålreit setning i den romanen
ikke nødvendigvis forløsende, men interessant
eller godt formulert i det minste
noe om forsvarsmekanismer, tror jeg det var
om hvor mye av vår begavelse vi bruker
til å spinne beskyttelsesnett over våre avgrunner
eller hvor mye krefter vi bruker
på å rettferdiggjøre våre handlinger
reparere det istykkerslåtte, kan man kanskje si
eller koste splintene under teppet
kan man vel også kalle det
kanskje jeg kan finne igjen den setningen
at det dukker opp snev av noe meningsfullt midt på natta
mens kona sover tungt ved siden av meg
hun skal tidlig på jobb og bør få all den søvn
et utpreget b-menneske trenger
da famler jeg så stille jeg kan med hendene i mørket
til jeg finner det papiret jeg har liggende på nattbordet
prøver å notere noen stikkord uten å slå på lyset
og håper at de lar seg tyde når det blir morgen
at de kan bli til noe som holder meg fast en stund
jeg forventer ikke at de skal legge hele puslespillet
til det er for mange av brikkene rota bort
ødelagte eller begravde
at jeg kunne tenke noen tenkverdige tanker
at det kunne sive opp noen ålreite ord
gjennom hullene i beskyttelsesnettet
når jeg likevel sitter nydusjet foran PCen om morgenen
så jeg slapp å skrive i blinde midt på natta
eller stoppe opp midt i klæbuveien
for å rable på innsiden av en pastilleske
Abonner på:
Innlegg (Atom)