litt besværlig

 

nederlaget

jeg gikk på et nederlag
et ytterst vellykket nederlag
høytrykkspyleren spylte opptil flere grunnleggende illusjoner
ut av bakgården gjennom porten og ut på gata
det dundret og skvatt mellom vegger og tak
og de som gikk forbi kunne både se og kjenne lukta av all dritten
jeg fikk spadd det meste av søpla opp i containeren
og skylte restene ned i sluket
måtte nesten smile

EN UNØDVENDIG BERØRING

uten at det på noen måte angikk meg
tenkte jeg det var helt unødvendig
at hånden hennes berørte hans
men jeg tok meg i det
for hva visste vel jeg om hva som var nødvendig
det var en høyst beskjeden bevegelse
bare flaks at jeg la merke til den
uflaks i hennes perspektiv vil jeg tro
berøringen var jo ikke et budskap til meg
selv om det ble det
et uvillet og uklart budskap riktignok
revnende likegyldig for min del, selvfølgelig
men like fullt et budskap
 
det fantes selvfølgelig en mulighet for
at han ikke var forberedt
men på den annen side
kunne de også ha meddelt hverandre et eller annet
som legaliserte berøringen
han kan ha betrodd henne at mora hans var sjuk for eksempel
eller til og med død, hva vet jeg
han hadde ikke sagt noe til meg om dødsfallet
eller hun kunne være forelsket i ham
det var den banale tolkningen
og kanskje kjente han allerede til hennes følelser
i så fall var berøringen en helt unødvendig forsikring
 
men hvem spør en forelsket
om hvilke berøringer som er nødvendige
hun rant over av følelser
og kunne ikke la være skvette litt på ham
det var jo ingen andre det var meningsfullt å skvette på
og han var ikke skvetten, lot seg ikke merke av berøringen
jeg registrerte i alle fall ingen motreaksjon
ingen medreaksjon heller for så vidt
kanskje ble han ille berørt og prøvde å overse tilnærmelsen
eller kanskje la han slett ikke merke den
kanskje tolket han den bare som en tilfeldig kom-borti-greie
siden hun likevel var ute og viftet med hendene
hun var jo den typen, stadig i bevegelse hit og dit
både oppmerksom og uoppmerksom
skjødesløs liksom, kom borti folk
men det hadde aldri vært nødvendig
eller unødvendig
å komme borti meg på den måten

 

BALLADEN OM FRØKEN VIOLA FINK OG FISKER OG REDNINGSMANN EGON YDE

Tekst: Ivar Selmer-Olsen 1987
Melodi: «Jeg vil male dagen blå» av Pia Raug 1976
 
Jeg skrev «Balladen om frøken Viola Fink og fisker og redningsmann Egon Yde» sammen med mine eldste døtre sommeren 1987 en gråværsdag mellom sanddynene i Vorupør på Jyllands harde vestkyst. Alt i sangen er fri fantasi, bortsett fra at jeg på kirkegården fant de to poetisk inspirerende navnene på hver sin gravstøtte. Dessuten hadde flere av mennene på kirkegården benevnelsen «fisker og redningsmand». Det er all grunn til å påpeke at forfatteren kan ikke anklages for å ha inngående kjennskap til lokale forhold. Vi sang ofte Pia Raugs vise fra 1976 «Jeg vil male dagen blå» sammen med barna den gangen. Den egentlige tittelen var «Regnvejrsdag i november».
 
1
Kjenner du Viola Fink?
Alle sa at hun var flink.
Stadig strevde hun for føden,
brukte aldri smør til grøten,
klaget ikke over nøden.
Kjenner du Viola Fink?
 
2
Kjenner du Viola Fink?
Hun som dyrkede Kerrs Pink,
gullerødder, anemoner,
solgte dem til gamle koner
for å tjene noen kroner.
Kjenner du Viola Fink?
 
3
Frøken Fink fra Vorupør
elsket en fra lenger sør,
ville kysse ham på munnen,
sparede på kistebunnen.
Det var nokså dumt i grunnen.
Kjenner du Viola Fink?
 
4
Frøken Fink i Vorupør
hadde blikket vendt mot sør.
Til en fisker, Egon Yde,
kokte hun en diger gryte
med kartofler og berggylte.
Kjenner du Viola Fink?
 
5
Egon Yde het den mann.
Og Viola elsket ham.
Men han ville ikke flytte
til Violas hvite hytte,
ikke morens gryter bytte.
Kjenner du Viola Fink?
 
6
Frøken Fink i Vorupør
Burde skjønt det lenge før:
Dette at hun ikke trenger
bruke sine sparepenger
til å kjøpe dobbeltsenger.
Kjenner du Viola Fink?
 
7
Og Viola gråt seg rød.
Sa til slutt hun ville dø.
Vandret naken ned til stranden,
vasset uti helt til pannen,
ventede på redningsmannen.
Kjenner du Viola Fink?
 
8
Egon Yde, redningsmann
Voktet havet fra den strand
hvor Viola hadde vasset,
men så ikke at hun bakset
for han satt på utedasset.
Kjenner du Viola Fink?
 
9
Frøken Fink, hun druknet så.
Hun ble funnet etterpå.
Egon kom til kirkegården
høsten, vinteren og våren,
døde selv en tidlig morgen.
Kjenner du Viola Fink?
 
10
Frøken Fink fra Vorupør
burde glemt den mann fra sør,
han som satt på innedasset,
da han skulle stranden passe,
burde hevet ham av lasset.
Kjenner du Viola Fink?
 
11
Egon Yde, han var treg,
valgte morens svinestek
framfor elskov og poteter.
Intet finner, som det heter,
den som kun på dasset leter.
Kjenner du Viola Fink? 

hudløs i hue

overlevde
hudløs
i hue