Alt det døde er dødt

Hun vet ikke om hun er elsket,

hun vet ikke hvem hun er.

Skogen er ingen venn.

Hun går mellom fremmede trær.

Forsømt, forknytt og fordrevet,

hun er en båt uten havn,

en båt i bølger som borrer

i svik og i sorg og i savn.

Han skriver i sand på jorden,

han er så usigelig trøtt.

Han sier: "De døde er døde,

og alt det døde er dødt."

Begynnelsene fyller hele rommet

begynnelsene fyller hele rommet

det blafrer stille i en blå gardin

alt liv, all luft er i en liten lomme

hvor du er nær og jeg er bare din

og når du går, forlater du meg ikke

du var her, og du varer stadig ved

for tiden druknet seg i øyeblikket

og intet skal forstyrre denne fred

jeg ser på gropen i din hodepute

og søker etter det jeg må forstå

jeg lar gardinet henge for min rute

og rister ikke puten hvor du lå

begynnelsene fyller hele rommet

det blafrer stille i en blå gardin

for evigheten er en liten lomme

fortellingene slipper ikke inn