ecce

 

reist

reist
hadde jeg egentlig ikke
før jeg erfarte noe
jeg ikke visste om
eller ikke trodde var mulig
slik som med deg 

håp

da de falt

da de falt
falt de så dypt
og slo seg så fordervet
at de aldri klatret opp igjen
 
så siden
når de falt
falt de ikke like dypt
og slo de seg ikke like voldsomt
 
fant seg et liv i lavlandet
satt i skyggene og fortalte barna sine om fjorden
det veldige havet og morgensolen over fjellene
tørste, ute av stand til å drikke 

de ufeilbarlige

OM (IKKE) Å FÅ SOVE

du seiler inn i søvnen
mens tunge tanker trekker meg mot strykene
jeg tyr til snøfallssøndager og lyse juninetter
nyvaska laken på snora, texas ved kjøkkenbordet
og plommer som svar i september
for å finne veien bort til den rolige evja
hvor alt tyder på at du befinner deg 

sånn det var