begynnelsene

 

far

da jeg var ti
trodde jeg jeg kjente far min
 
det trodde jeg også da jeg var førti
men da var han blitt en annen
 
da jeg ble sytti dro jeg kjensel på noe
jeg ikke hadde tenkt på tidligere
 
jeg er spent på hvem han er
når jeg er åtti

det normale

 

ikke så lenge igjen

 

det enkle

det vanskelige er overalt
som løvetann i mai
 
selv kjentmenn må lete tålmodig
etter det enkle

 

 

 

 

den samme

jeg er den jeg alltid har vært, sa han
det er ikke jeg, sa jeg
jeg har aldri vært den samme
 
har lagt fra meg kalenderen
og gitt faen i toppene
springer ikke for livet lenger
 
finner stier mellom trærne
møter en gammel kjenning
en bortkommen gubbe på sju år