en hake

en hake, et hakk i porselenet
en stein i strømmen
 
forbehold når det glir som glattest
forpliktelser når alt ligger til rette
 
kjører inn til siden
vet ikke helt
 
venter til i morgen
dør i grålysningen

det ubegripelige

du behøver verken tro eller tvile
på det jeg sier
 
men om du lytter
kjenner jeg meg ikke så alene
 
jeg er en troende
som ikke tror på mening
 
guds logikk
er over min forstand
 
men det ubegripelige
griper meg
 
og det grenseløse
beveger meg
 
ikke si du forstår
jeg makter ikke selv å forklare
 
barn
og hundre år gamle trær i skogen
 
ordløse rop  
til en gud jeg ikke ser

havn

 

det kommer ikke til å gå slik du tror

det kommer ikke til å gå slik du tror, når du runder neste hjørne, trer du inn i et landskap som du aldri trodde skulle bli ditt, oppdager du noe du aldri la merke til, innser du noe du aldri tok inn over deg
 
i ettertid vil du kanskje minnes et glimt gjennom flortynne gardiner, en anelse du la til side, sløvet av hverdag, blendet av lys eller mørke, et snev av noe du ikke ville forstå, et ubehag, en forpliktelse, en kjærlighet som du aldri trodde skulle bli deg til del