VI LEVER LENGER ENN HESTER

vi lever lenger enn hester
er vel kjent med gammelmannslukta, sausflekkene
og hårene som stikker ut av neseborene lik pigger
 
noen hakk i stokken imponerer ingen
tredagersskjegget øker ikke aksjekursen lenger
 
men vi elsker fremdeles granatepler
lukten av spisskummen og sitron
og gryende spirer under vissent lauv om våren
 
vi lever lenger enn hester
men kortere enn trær
 
(eget foto fra et vindu i Alma Löv Museum of Unexp. Art i Sunne)

UNNGÅR

unngår de idiotisk hoppende
samstemt jublende for helter
som ikke er helter
bare vanlige folk
flinke i et eller annet
som tjener dem selv
mer enn menneskeheten
 
unngår festivalene, lighterne
øldrikkerne og den hylende fansen
unngår hallelujamøtene 

og de stille prosesjonene
de altfor glade så vel som de altfor innbitte
vekkelser der man våkner opp til én sannhet
og lukker øynene for de mange
 
hviler ved brenningene
der rullesteinene stemmer i de gamle salmene
om forfengelighet, sorg og fortvilelse
dras mot smale stier
leter meg fram til det lille kapellet
langtinnisvarteskauen
og ber om nåde

MATAVFALL

dagen etter lå det kaffegrut
og flere teposer i matavfallet
diskusjonene hadde gått høyt og lenge
og vi var både glade og fremdeles uenige
da vi ga oss utpå natta
oppå kaffegruten hadde noen kastet en fruktkake
den inneholdt både korinter og sukater
så ingen hadde blitt overrasket
da guttungen spyttet den ut igjen
et forskremt lite jordbær hadde også havnet i bøtta
bare fordi det var til overs da vi ryddet opp
noen visne blomster som ingen hadde lagt merke til
lå sammen med et par tydelig brukte kleenex-servietter
de burde muligens ikke havnet i matavfallet
men vi så stort på det
hun hadde ikke vært seg selv
jeg må bare pusse nesen, hadde hun sagt
men det var det ingen som trodde på
det kunne ha sammenheng med
at en av de mest pratsomme
hadde vraket grovbrødskiva
til fordel for et nybakt rundstykke
men det som var helt umulig å overse
var to lekre avocadosteiner
brune og glatte som kalver lå de
og skinte som nypussa sko
alle skjønte at de der to
de skulle holde seg hele og glatte lenge
lenge etter at vi hadde tømt dunken
og blandet innholdet med jord og flis og tørre blader
i kompostbingen nederst i hagen
ja, lenge etter at brødet, bananskallet og kaffegruten
hadde blitt til jord
skulle de to avocadosteinene ligge der
og hviske til hverandre om kjærligheten
som er sterkere enn døden
 
1.Mos 3,19/Høys 8,6

AVKLARING

herre
du som er
og har all kjærlighet
det kan kanskje virke brutalt når jeg ber
om aldri å bli mer opptatt av deg
enn av verden
 
vi er jo på lag
du og jeg
og menneskene og skaperverket
trenger min kjærlighet mer enn deg
for ingenting som skader en av dine minste
er deg til behag 

VI HAR TO SPRÅK, BROR

vi har to språk, bror
i det ene
(det usaklige)
er vi brødre
fordi vi begge
er guds barn
i det andre
(det saklige)
er det like naivt
å kalle oss brødre
som å påstå
at det finnes håp
eller overhodet noe
som kan kalles hellig

ODYSSÉ

før vi legger til for godt
står vi på dekk, bredbeinte
og ansikt til ansikt
med hverandre
 
dag ut og dag inn
møter min sult din tørst
mine sår dine drømmer
mitt lys ditt mørke
 
sannheten eksisterer bare
en liten time om morgen
før det blåser opp og vi seiler ut i dagen
med tvilen piskende mot panna

IKKE TIL Å STOLE PÅ

det var tider
med ettermiddagsvarme svaberg
og intense berøringer
med tunge tråkk
og mørklagte endestasjoner
tider jeg lot meg blende
og tider jeg snudde meg vekk
 
kroppen gjemte på alle mine dager
vrengte og vrei på dem
så de ble til å bære
den ene erindringen farget den andre
ble meg og jeg
er selvfølgelig ikke
til å stole på

EN TABBE

jeg stilte med blanke ark
du med de gamle tettskrevne
en tabbe, selvsagt, å tro
at noe noen gang viskes vekk

HEKTA

han der, tenkte jeg, det dreide seg om voksen mann med pen frakk
som smilte, alt annet enn nedlatende, til meg i det han passerte
han får meg til å tenke på den gangen jeg dreit meg så grundig ut
at jeg helst vil krype inn i nærmeste bøttekott og bli der
jeg hadde prøvd å stue episoden bort i hjernens mest utilgjengelige kott
men det insisterte på å dukke opp hver gang denne mannen gikk forbi
dog tydet ikke smilet til frakkemannen på at det som skjedde
i nevneverdig grad hadde festet seg til hans hukommelse
kanskje hadde han ikke en gang oppfattet det som hendte
men i mitt hue var skammen og mannen var uløselig hekta sammen
 
jeg hekter både pinligheter og pussigheter på folk
mer eller helst mindre fortjent
og oftere på folk jeg kjenner til enn på de jeg kjenner
som hun som en gang forfektet noe hun i dag knapt vedkjenner seg
han som vi lurte til å smøre klister på skia i ti minus
hun som fikk meg til å innse
 at det forholdt seg helt annerledes enn jeg trodde
eller han som bare gikk forbi da jeg snubla og datt så lang jeg var
hendelsene gir sjelden rettferdige bilder av de som blir hekta
men i hue mitt sitter de i hektet enten de vil eller ikke
 
jeg tenker altfor sjelden på at folk har det sånn med meg også
at jeg minner dem på noe når de ser meg
noe som har etset seg fast et sted oppi huene deres
som kan ha endret livene deres eller kan ha vært helt uviktig
en tyttebærflekk på kvitskjorta
jeg kan selvfølgelig hatt en finger med i spillet
men jeg kan også ha vært uskyldig som et lam
det er ikke godt å vite
det som skjedde, er likevel hekta på meg
slik vi alle hekter oss i hverandre og aldri blir slipper unna

DE VIKTIGSTE ORDA

de viktigste orda finner jeg aldri
de om at du var her og ikke er her lenger
om blodet og pulsen og huden og gud
jeg kretser rundt dem som muren rundt brønnen
leter langs strendene, hopper fra stjerne til stjerne
for ikke å forsvinne i mørket mellom dem
for himmelen er svart, det er noe alle vet

TRYGT

det kjennes trygt
når de som står til høyre
og de som står til venstre for meg
når de som tviler mer enn meg
og de som tviler mindre enn meg
har beina godt festet i bakken
det gjør det lettere
å røre på seg

JEG ER KROPP

 
jeg er kropp når jeg gråter
og kropp når jeg ler
hjertet banker, tårene renner
legger hendene foran ansiktet
er ikke til å kjenne igjen
 
jeg er kropp i sorg
i ansiktet og øynene
så tung under brystet at jeg går i stå
ord betyr ingenting
når man fjerner bjelkene under et liv
 
jeg er kropp i kjærlighet
uten kropp ingen befrielse
bare kroppen erkjenner døden
tankene leker, i bønn
er jeg kropp

VILLNISET

det er ikke sant
at det som ikke har navn, ikke finnes
 
det er brølet fra gåtefulle gråsoner
rot, sprekker og brukne greiner
 
som skal redde oss
fra definisjonsmakt og brutalitet

TRIKKEN

hver dag
kjører trikken sine 8800 meter
hundre og femti ganger fram og tilbake
mellom lian og st olavs gate
 
hver gang
den setter over hoemsbrua
puster den dypt
og føler seg fri

GUDEN

brahman og ra, odin og zevz
beaivi og både den gammeltestamentlige
og nytestamentlige guden
 
er skapt av mennesker
som prøver å forstå sine liv og sin tid
det betyr ikke at gud ikke finnes
 
jeg er den jeg er, sier han selv
jeg kommer deg i møte
men du fanger meg aldri
 
1.Mosebok 3:14

BLOKKA

den hvite blokka bærer på dine musefletter
og du på den ungjenta jeg holdt i hånda
under den store brannen
 
under mine buskete bryn
er jeg en guttunge
på vei inn i svarte skogen

SOM OM HAN HADDE STUKKET AV MED BALLEN

ja, avbrøt han
og forklarte det vi alle visste fra før
 
leken var brått over
som om han hadde stukket av med ballen

FRI OG BEVARE MEG

fri og bevare meg
for hel ved
bedre bål med kløyvde kubber
 
fri og bevare meg
for den beste utgaven av deg selv
du er best som du er

RED LABEL

jeg ser det jeg alltid har sett
men sløret trekkes fra
og jeg innser med ett
hvordan det også var
hvem han også var
hvem jeg også er

 

OM Å BAKSE

så vel valmuer som skarnsundbrua
michelle obama, den bengalske tigeren
kvefjordkaka, kirka og ekteskapet
ja, til og med arien vergnügte ruh
av johann sebastian bach
har sitt å bakse med
heldigvis