notat

 

2 Mos 3,14

jeg hadde hevdet at gud er mening
men med tiden innså jeg
at mening var mitt problem
og ikke guds
skulle jeg først ta sjansen på en gud
så måtte han (eller hun, selvfølgelig)
jo være en så veldig gud
at han (eller hun)
var fullstendig ubegripelig for meg
gud selv maste da heller ikke
om å være mening
i særdeleshet ikke min mening
dessuten var han (eller hun)
fullstendig klar over
at jeg knapt forsto stykkevis og delt
og nøyde seg derfor
(muligens med et lite flir)
med å forklare at han (eller hun)
bare er den han (eller hun) er
og det har kanskje med alderen å gjøre
at jeg har funnet en form for trøst i dette
latterlig meningsløse ved min eksistens 
og min tillit til at noen bryr seg om meg

 

notat

 

langfredag

mørket er aldri helt mørkt
det lyse sjelden helt lyst, sa hun
slukket lampa og la seg inntil meg
jeg skimtet øynene hennes i dunkelet
helt mørkt er ren angst, sa hun
helt lyst ren smerte

påskekrim (en bearbeidet reprise)

I’m not the man I used to be
sa den mistenkelige fyren
til den pene dama med dådyrøynene
og mens tankene sprellet avgårde
som en fisk på kroken
gikk noen minutter av påskekrimmen meg hus forbi
jeg er vel også er en annen enn den jeg var
eller er det landskapet
som har forandret seg så fundamentalt, tenkte jeg
men så hekta jeg meg på igjen
(eller av om jeg skal være tro mot fiskekrokmetaforen)
og da viste det seg at den mistenkelige fyren
ikke var the man he used to be
akkurat som han hadde påstått
han hadde virkelig forandret seg
eller egentlig hadde han vært en ålreit fyr hele tida
han hadde bare vært litt uheldig med saker og ting
og dådyrdama hadde blitt gravid
mens jeg hang på kroken og tenkte på mitt
de skulle til granka og alt mulig