om hyggelighet

 

en stubbe i allmenningen

han var både blid og sur, både ospelauv og klippe
ville heller fortelle hvordan det hadde vært
enn hvordan det kom til å bli, hvordan det burde bli
framtida var fremmed, han sto og vaiet som en gammel barlind
hadde tålt både sol og skygge og sterk beskjæring
nå var han en bueskytter uten piler i koggeret
en arild, gunnar, svein eller nils
stubber etter snauhogst i allmenningen
greie å hvile på når man jakter villbring i utmarka

en nytelse

 

dit jeg dro en gang

jeg drar dit
jeg dro en gang
mellom slik det var
og slik det er
mellom slik jeg var
og slik jeg er
finnes et tankerom
stort nok for meg
jeg er ingen pilgrim
men en fremmed
er jeg nok

 

noe henger fast