som tåke over engene
bli i den, være der
ikke ringe hedvig eller ståle
holde dørene åpne
høre regnet komme
lese ferdig den lange boka
sovne i stolen
spise kavring med surmelk
se grønnsisiken henge
under nettet med solsikkefrø
For snart seksti år siden satt jeg i musikksalen på Katedralskolen da en i klassen spurte læreren om hvilket musikkstykke han likte best. Vi gikk på reallinjen og var neppe en klasse som inspirerte læreren og ga ham motivasjon. Det var kanskje derfor han svarte: «Og det tror dere jeg vil dele med dere?» Svaret var både upedagogisk og arrogant. Snørrvalpene var ikke verdige å få del i hans skatter. Han kunne ordlagt seg annerledes, men jeg skjønte ham. Skatter blir ødelagt hvis de ikke tas imot med respekt.
Da vi var 6 år, grov Tor og jeg ned skatten vår
under et tre oppe i lauvskogen bak husene i Fagerlia. Det var en
«muselort-boks» med et frimerke, en fem-øre og en metrobillett fra Paris inni.
Skulle den skatten opprettholde sin verdi, kunne den knapt deles med noen.
"Steinkysten. 27 dikt og Arild" er en samling nyere dikt fra bloggen, trykt i få eksemplarer. Send en mail i fall du er interessert.