SORGEN

sorgen
like naken som uforbeholden kjærlighet
som tunge trær og fargen på skyene
graverne står klare med spadene i utkanten av kirkegården
verden er som før
jeg helt annerledes

 

NÅ

 

GAVER

vi ga hverandre for store gaver
du hadde ikke plass til min
og jeg hadde ikke råd til din
det var som å ro sin vei:
blikket satt fast i det vi rodde fra

for så vidt

 

INNSIDEN

vil du se innsiden, må du knuse skallet
og nappe vekk den gjennomsiktige hinnen under
det uskyldshvite innenfor kan få noen skrammer
det er sånn som skjer med uskyldshvite innsider
den solgule kjernen er oftest intakt

SELV OM

selv om putin lusker rundt og finner på faenskap med skyggeflåten sin og amerika ikke lenger er til å stole på, selv om regjeringen i det landet som huser etterkommerne fra det tjuende århundres største folkemord, har gjort seg ansvarlig for vår tids verste helvete, selv om høyrepopulismen brer seg som en pandemi, selv om det er lenge siden du har hørt hubroen o-e i sommernatta eller sett pinnsvin drikke melk fra et fat i hagen, selv om regnet fosser ned i snømassene tidlig i januar, selv om du ikke har tall på hvor mange du kjenner som er rammet av kreft, er det helt nødvendig å

          -            stå opp om morran, gå på butikken og handle gulrøtter

-            skuffe snø og sette brøddeig

-            glane på kjøttmeis og gå tur rundt theisendammen

-            sove middag, prate med naboen og gi kona en klem

-            skrive, lese, møte gutta og gå på kino

-            lytte til cohen, synge i kor

-            flire, leike og kose med katta

DE STØRSTE TINGENE

han forklarte hva han hadde lært
om de største tingene
 
jeg for min del hadde bare tenkt mitt
slik alle tenker sitt og tviler
 
tvilen er ikke farlig, sa han
den åpner bare for flere muligheter
 
liksom blomster
høyst virkelige i utallige varianter
 
mørke lodne og fargerike
tynne hvite, nesten gjennomsiktige
 
og noen som ikke ligner blomster
i det hele tatt
 
(til hk)

det finnes

 

det fineste

 

I SIDESYNET

i sidesynet ble jeg oppmerksom på
en betydningsfull ubetydelighet
som jeg ikke klarte å huke tak i
fordi en breial fornuft brøytet seg fram
med sine unødvendige nødvendigheter
hodet mitt er som målskiva etter skuddsalvene

OSLO GATE

vi tømte chiantiflasken som eduardo hadde fylt med pappvin
«this is not a gourmet restaurant» forklarte han med et smil
vi gikk schweigaards gate mot østbanen
i butikkene hadde rulletrappene roet seg for natten
du hostet litt, lette etter hånda mi, det regnet nesten

VI TROR IKKE PÅ HELTER

vi tror ikke på helter, gjør vi vel?
hvisket hun til meg etter suksessen
fordi hun elsket meg 

OM Å LEVE UKONSENTRERT

 

OM ORD, KYSS OG POTETER

jeg håper du puster fritt her inne blant orda mine
at tankene flyr av gårde som om de var kysset av vinden
jeg håper du ikke føler deg utenfor
når orda leker med fornuften
for når klokka nådeløst spurter mot streken
kan sidesynet glippe
og da har man bare plass til en tanke i hodet
da blir poteter bare poteter 
og du ser ikke kerrs pinken blunke til beate
lette på vingene og sette kursen mot aran-øyene

 

DET DU ETTERLOT

 

EN HARD NEGL

da jeg var yngre, tok jeg et godt tak i foten
dro den mot leppene og kysset stortåa
 
i dag når jeg ikke ned med de kjærtegn
en hard negl sårt kunne trenge

TRO

 

SENERE

 

FISKEBOLLENE

da du var barn moste jeg fiskebollene
sammen med potetene og den hvite sausen
så laget vi små hus på tallerkenen
 
nå spiser vi farmors hus, sa jeg
så lo vi godt begge to
og spiste husene til alle vi kjente

  

I DITT BILDE