mandag 4. desember 2023
torsdag 30. november 2023
fredag 24. november 2023
reist
hadde jeg egentlig ikke
før jeg erfarte noe
jeg ikke visste om
eller ikke trodde var mulig
slik som med deg
tirsdag 14. november 2023
fredag 10. november 2023
da de falt
falt de så dypt
og slo seg så fordervet
at de aldri klatret opp igjen
så siden
når de falt
falt de ikke like dypt
og slo de seg ikke like voldsomt
fant seg et liv i lavlandet
satt i skyggene og fortalte barna sine om fjorden
det veldige havet og morgensolen over fjellene
tørste, ute av stand til å drikke
onsdag 8. november 2023
fredag 3. november 2023
OM (IKKE) Å FÅ SOVE
mens tunge tanker trekker meg mot strykene
jeg tyr til snøfallssøndager og lyse juninetter
nyvaska laken på snora, texas ved kjøkkenbordet
og plommer som svar i september
for å finne veien bort til den rolige evja
hvor alt tyder på at du befinner deg
onsdag 1. november 2023
mandag 30. oktober 2023
den nyttige duppedittens bursdagshilsen
eller temmelig slitt
en prangende lilje
eller margeritt
attraksjon
eller duppeditt
med tanke på meg
og mine meritter
er heldigvis nyttige
duppeditter
blant hennes klare
favoritter
lørdag 28. oktober 2023
fredag 20. oktober 2023
NÅR DET SKJÆRER SEG
mandag 16. oktober 2023
fredag 13. oktober 2023
havet
og dønningene bryter mot land
måkene skriker og skarven skjærer vannspeilet
asken spres for alle vinder
fredag 6. oktober 2023
mandag 2. oktober 2023
fredag 29. september 2023
sannheten
eller en sopp, en høstdag står du midt i hekseringen
sannheten befinner seg ytterst på odden
himmelen er enorm, havet grenser mot evigheten
fredag 22. september 2023
elva
foran sto natta åpen
elva danset mørk ved siden av meg
jeg var tung i brystet
men lett overalt ellers i kroppen
torsdag 21. september 2023
fredag 15. september 2023
fredag 1. september 2023
ARILD
Han het Arild. Det vil si, jeg kaller ham Arild, for det skal ikke handle om noen jeg kjenner. Det er ikke helt sant. Det handler alltid om folk jeg kjenner. Steinar, Jørn, Sverre og Kjell for eksempel. Lise og Sara også, men om jeg drar jentene inn i dette, blir det altfor komplisert. Så det får bli Arild. Jeg har aldri kjent noen som heter Arild.
Det er en
dristig påstand. I min generasjon har alle møtt en Arild, og jeg kan ha glemt
at jeg en gang var fortrolig med en person med det navnet. Slike forglemmelser
forekommer stadig hyppigere, dessverre. Det kan eksistere en Arild der ute som
på et eller annet tidspunkt i løpet av de siste sytti årene følte seg nærmere
knyttet til meg enn jeg til ham. Så dersom jeg har glemt en fortrolig Arild,
eller brakt en Arild i forlegenhet ved ikke å anerkjenne hans tilknytning til
meg, ber jeg om tilgivelse, det er ikke meningen å vise ham ryggen. Jeg er dypt
takknemlig for alle som gjør meg den ære å vedkjenne seg mitt bekjentskap. Selv
om vi ble borte for hverandre en gang på veien. Det er et sårt tema. Derfor
Arild. Arild er ingen. Arild er alle.
Man kan selvfølgelig stille spørsmål om jeg egentlig kjente Arild. Hvis vi ser bort fra det faktum at han ikke eksisterer. Det var jo så lenge siden vi hadde tilbrakt den type tid sammen som man aldri tror tar slutt. Langhårede Arild med sin rullings og svarte t-skjorte flyttet til Finnsnes på åttitallet. Han hadde visst slekt der oppe. Jeg har aldri vært i Finnsnes, men alle vet hvor sterkt et sted, med alt hva dette stedet innebærer av inntrykk, liv, folk og aktiviteter, kan prege et liv. Ryktene sa også at han hadde fått seg dame, det var uklart, men dersom det stemte, og de fremdeles holdt sammen, så hadde det etter all sannsynlighet fjernet ham ytterligere fra hans gamle liv. Jeg visste at han var blitt meteorolog, det fortalte han da jeg tilfeldigvis støtte på ham på et hotell i hovedstaden for noen år siden. Det var den eneste gangen jeg møtte Arild etter at han flyttet. Vi skulle på hvert vårt møte og jeg foreslo å ta en øl, men det hadde han ikke tid til. Jeg rakk ikke å spørre ham om hva en meteorolog egentlig gjorde i Finnsnes. Det var ikke det viktigste spørsmålet jeg hadde, men det er jo slikt menn spør hverandre om når de møtes. Jeg kjente ham ikke lenger.
Men jeg
kjente Arild. Han bodde inni meg uansett hvor fremmed han var blitt. Han eide noen
vesentlige brikker av mitt personlige puslespill. Han var kanskje ikke så
opptatt av å legge sitt eget. Det kunne jeg ikke klandre ham for, snarere
gratulere ham hvis han slapp. Jeg var vel ikke noen betydningsfull brikke i
hans puslespill.
Jeg var verken sur eller sint på Arild. Jeg hadde også blitt borte, både for ham og for andre. Noen er sikkert glade for at jeg forsvant. Noen muligens litt lei seg, - man kan jo håpe. Enkelte hevder kanskje at de kjenner meg fremdeles. Det er jeg takknemlig for, selv om vi risikerer å knapt kjenne hverandre igjen dersom snubler borti hverandre på et hotell i hovedstaden.
Det var Kjell som sendte en
melding om at Arild var død. Han lurte på om jeg ville spleise på blomster, og
joda, sa jeg, gjerne det, og vipset ham en hundrings uten at jeg egentlig følte
det gikk inn på meg. At Arild var død, altså. Det gjorde liksom ikke noe fra
eller til, han hadde vært borte så lenge. Men akkurat det, at det ikke gjorde
noe fra eller til, gjorde inntrykk på meg. For
dersom det var jeg som hadde vandret, hadde det vært ålreit om det hadde gjort
inntrykk på Arild.