torsdag 21. september 2023
fredag 15. september 2023
fredag 1. september 2023
ARILD
Han het Arild. Det vil si, jeg kaller ham Arild, for det skal ikke handle om noen jeg kjenner. Det er ikke helt sant. Det handler alltid om folk jeg kjenner. Steinar, Jørn, Sverre og Kjell for eksempel. Lise og Sara også, men om jeg drar jentene inn i dette, blir det altfor komplisert. Så det får bli Arild. Jeg har aldri kjent noen som heter Arild.
Det er en
dristig påstand. I min generasjon har alle møtt en Arild, og jeg kan ha glemt
at jeg en gang var fortrolig med en person med det navnet. Slike forglemmelser
forekommer stadig hyppigere, dessverre. Det kan eksistere en Arild der ute som
på et eller annet tidspunkt i løpet av de siste sytti årene følte seg nærmere
knyttet til meg enn jeg til ham. Så dersom jeg har glemt en fortrolig Arild,
eller brakt en Arild i forlegenhet ved ikke å anerkjenne hans tilknytning til
meg, ber jeg om tilgivelse, det er ikke meningen å vise ham ryggen. Jeg er dypt
takknemlig for alle som gjør meg den ære å vedkjenne seg mitt bekjentskap. Selv
om vi ble borte for hverandre en gang på veien. Det er et sårt tema. Derfor
Arild. Arild er ingen. Arild er alle.
Man kan selvfølgelig stille spørsmål om jeg egentlig kjente Arild. Hvis vi ser bort fra det faktum at han ikke eksisterer. Det var jo så lenge siden vi hadde tilbrakt den type tid sammen som man aldri tror tar slutt. Langhårede Arild med sin rullings og svarte t-skjorte flyttet til Finnsnes på åttitallet. Han hadde visst slekt der oppe. Jeg har aldri vært i Finnsnes, men alle vet hvor sterkt et sted, med alt hva dette stedet innebærer av inntrykk, liv, folk og aktiviteter, kan prege et liv. Ryktene sa også at han hadde fått seg dame, det var uklart, men dersom det stemte, og de fremdeles holdt sammen, så hadde det etter all sannsynlighet fjernet ham ytterligere fra hans gamle liv. Jeg visste at han var blitt meteorolog, det fortalte han da jeg tilfeldigvis støtte på ham på et hotell i hovedstaden for noen år siden. Det var den eneste gangen jeg møtte Arild etter at han flyttet. Vi skulle på hvert vårt møte og jeg foreslo å ta en øl, men det hadde han ikke tid til. Jeg rakk ikke å spørre ham om hva en meteorolog egentlig gjorde i Finnsnes. Det var ikke det viktigste spørsmålet jeg hadde, men det er jo slikt menn spør hverandre om når de møtes. Jeg kjente ham ikke lenger.
Men jeg
kjente Arild. Han bodde inni meg uansett hvor fremmed han var blitt. Han eide noen
vesentlige brikker av mitt personlige puslespill. Han var kanskje ikke så
opptatt av å legge sitt eget. Det kunne jeg ikke klandre ham for, snarere
gratulere ham hvis han slapp. Jeg var vel ikke noen betydningsfull brikke i
hans puslespill.
Jeg var verken sur eller sint på Arild. Jeg hadde også blitt borte, både for ham og for andre. Noen er sikkert glade for at jeg forsvant. Noen muligens litt lei seg, - man kan jo håpe. Enkelte hevder kanskje at de kjenner meg fremdeles. Det er jeg takknemlig for, selv om vi risikerer å knapt kjenne hverandre igjen dersom snubler borti hverandre på et hotell i hovedstaden.
Det var Kjell som sendte en
melding om at Arild var død. Han lurte på om jeg ville spleise på blomster, og
joda, sa jeg, gjerne det, og vipset ham en hundrings uten at jeg egentlig følte
det gikk inn på meg. At Arild var død, altså. Det gjorde liksom ikke noe fra
eller til, han hadde vært borte så lenge. Men akkurat det, at det ikke gjorde
noe fra eller til, gjorde inntrykk på meg. For
dersom det var jeg som hadde vandret, hadde det vært ålreit om det hadde gjort
inntrykk på Arild.
mandag 28. august 2023
fredag 25. august 2023
en stubbe i allmenningen
ville heller fortelle hvordan det hadde vært
enn hvordan det kom til å bli, hvordan det burde bli
framtida var fremmed, han sto og vaiet som en gammel barlind
hadde tålt både sol og skygge og sterk beskjæring
nå var han en bueskytter uten piler i koggeret
en arild, gunnar, svein eller nils
stubber etter snauhogst i allmenningen
greie å hvile på når man jakter villbring i utmarka
søndag 20. august 2023
fredag 11. august 2023
dit jeg dro en gang
jeg drar dit
jeg dro en gang
mellom slik det var
og slik det er
mellom slik jeg var
og slik jeg er
finnes et tankerom
stort nok for meg
jeg er ingen pilgrim
men en fremmed
er jeg nok
lørdag 5. august 2023
fredag 21. juli 2023
planken
og jeg hadde bare noen sekunder på meg for å avgjøre
om jeg skulle fiske den opp
eller la den seile videre med strømmen
sammen med alle de andre ubetydelighetene
jeg hadde valgt å ikke legge merke til
den gule prammen, sommerfuglen på lakenet
to ord som aldri tidligere hadde gjort noe meningsfullt sammen
og en enslig vott på stien
det alvorlige draget over ansiktet ditt
eller smilet, for så vidt, bevegelsen
men da jeg grep tak i planken, falt noe på plass
så jeg fjernet rusk, vasket den og la den på verandaen
sand, stein og svaberg hadde slipt bort de spisse kantene
og etter hvert som den tørket, ble treet grått som sølv
og som håret til en som har levd lenge
lørdag 15. juli 2023
fredag 7. juli 2023
DEN SISTE ÅTTENDEDELEN
av min, statistisk sett, tilmålte tid
og alt ble som det ble
resultatet av åpenbare
så vel som dunkle
for ikke å si tilfeldige
årsakssammenhenger
om det ålreite jeg gjorde
i løpet av de første sju
egentlig var særlig ålreit
og om noe av det dumme
kanskje ikke var så dumt likevel
den forbannede trollsplinten i øyet
som forårsaker usikkerheten
eller om det bare er sånn det er
når man tar fatt
på den siste åttendedelen
mandag 3. juli 2023
fredag 30. juni 2023
etter hvert får man vondt i ryggen
så vel som i tilliten
tror ikke like mye på folk som før
regner ikke med at de står for en støyt
en og annen blir kanskje værende
vanskelig å vite hvem
om jeg blir igjen til slutt, jeg heller
leter ikke etter mening
slik jeg gjorde den gangen jeg glødet
eller da det brast
den gangen jeg var til å stole på
fredag 23. juni 2023
fredag 16. juni 2023
fredag 9. juni 2023
FARS LAMPE
Av og til, når jeg hadde et ærend der nede, åpnet jeg skapet og tok fram fars lampe og lot de tankene som hadde lyst til å bli tenkt, bli tenkt. Sto der en stund, før jeg satte lampa inn i skapet igjen. Kasta jeg virkelig fars lampe? Hvorfor gjorde jeg det? Hvorfor lyttet jeg til disse overfladiske og snusfornuftige kaste-folka? Hvorfor må jeg kvitte meg med tingene? Den rustne bleien for eksempel. Naboen trengte faktisk å låne den for et par uker siden, han hadde noen seige røtter han skulle hogge i stykker og vi fikk oss en god prat både om gamle redskap, Askeladden og fattern. Og hva med svigermors ølkrus i tinn som vi skålte med rundt det store ovale spisebordet hennes når hun serverte sin «smörgåstårta»? Eller konas staffeli som hun arvet etter sin kunstnerfarmor, - en uoppfylt drøm som det ikke er plass til i en strøken leilighet med en bitteliten bod i kjelleren, primært beregnet på vinterdekkene til en bil som da sannsynligvis vil mangle garasje.
fredag 2. juni 2023
mandag 29. mai 2023
fredag 26. mai 2023
nederlaget
et ytterst vellykket nederlag
høytrykkspyleren spylte opptil flere grunnleggende illusjoner
ut av bakgården gjennom porten og ut på gata
det dundret og skvatt mellom vegger og tak
og de som gikk forbi kunne både se og kjenne lukta av all dritten
jeg fikk spadd det meste av søpla opp i containeren
og skylte restene ned i sluket
måtte nesten smile
fredag 19. mai 2023
EN UNØDVENDIG BERØRING
tenkte jeg det var helt unødvendig
at hånden hennes berørte hans
men jeg tok meg i det
for hva visste vel jeg om hva som var nødvendig
det var en høyst beskjeden bevegelse
bare flaks at jeg la merke til den
uflaks i hennes perspektiv vil jeg tro
berøringen var jo ikke et budskap til meg
selv om det ble det
et uvillet og uklart budskap riktignok
revnende likegyldig for min del, selvfølgelig
men like fullt et budskap
at han ikke var forberedt
men på den annen side
kunne de også ha meddelt hverandre et eller annet
som legaliserte berøringen
han kan ha betrodd henne at mora hans var sjuk for eksempel
eller til og med død, hva vet jeg
han hadde ikke sagt noe til meg om dødsfallet
eller hun kunne være forelsket i ham
det var den banale tolkningen
og kanskje kjente han allerede til hennes følelser
i så fall var berøringen en helt unødvendig forsikring
om hvilke berøringer som er nødvendige
hun rant over av følelser
og kunne ikke la være skvette litt på ham
det var jo ingen andre det var meningsfullt å skvette på
og han var ikke skvetten, lot seg ikke merke av berøringen
jeg registrerte i alle fall ingen motreaksjon
ingen medreaksjon heller for så vidt
kanskje ble han ille berørt og prøvde å overse tilnærmelsen
eller kanskje la han slett ikke merke den
kanskje tolket han den bare som en tilfeldig kom-borti-greie
siden hun likevel var ute og viftet med hendene
hun var jo den typen, stadig i bevegelse hit og dit
både oppmerksom og uoppmerksom
skjødesløs liksom, kom borti folk
men det hadde aldri vært nødvendig
eller unødvendig
å komme borti meg på den måten