Hun står på den andre siden av veien

hun står på den andre siden av veien

hun skal et annet sted hen og benytter en annen inngang

hun vender både det døve øret og det andre kinnet til

hun trekker andre konsekvenser av ord som «nå» og «kom»

«kom nå,» sier hun

han vet ikke om isen foran uthusdøra vil smelte 

slik at han får tak i den sagen han trenger

for å beskjære frukttrærne før det er for sent

Om å ha lampen tent

Han vet at vanskelige opplevelser har gitt ham blåmerker i sinnet, og at det gjør vondt når noe eller noen kommer borti dem.  Men han skjønner også at de beste opplevelsene heller egentlig ikke er nye. De danser også i rytmer fra tidligere erfaringer. Han drømmer derfor egentlig ikke om det uopplevde, men om opplevelser som får gamle rytmer i bevegelse. Det var landskap, farger, berøringer eller bevegelser som skapte noe i ham som han ofte ikke har ord på, men som kjærtegnet ham, strømmet over ham eller i ham i sympati eller til og med i hengivelse, og som la igjen rytmer som stadig dunker i ham. Rytmer som kroppen minnes. Og noen ganger er det bare kroppen alene som minnes, som bølger som slår mot land etter en hendelse langt ute i åpnet hav.

      Underlig nok er det derfor ofte slik at de fineste opplevelsene han har, får følge av nedturer som er helt ulogiske i forhold til de høydene han bestiger, de utsiktene han nyter eller de berøringene han erfarer. Fordi de bunner i noe som var, i savn. Likevel vil han se deg i øynene og ha lampen tent. For er det nå det er.

Finne en form i natta

finne en form i natta

diffuse tanker som går i ring

kleberstein og døde duer

gammel skam

det stod ei diger nøtteskrike på fuglebrettet

da jeg trakk fra gardinet på gutterommet

jeg ville slippe undulaten ut av buret den morgenen

men friheten var ikke til å leve med

Når hun står på hodet i sofaen

når hun står på hodet i sofaen

ved siden av juletreet

har skjørtet en tendens til å gli opp

eller ned (det er som man ser det)

de høyhælte lakkskoene hennes

frigjør en engel fra kvisten sin

den lander på en av de nederste grenene

og det drysser voldsomt

for det er lenge siden jul

han legger en kjærlig hånd i korsryggen hennes

og hun retter seg opp

som om noe plutselig er slutt

som om noen har fjernet en stein

hun trodde var hennes egen