OM Å LEVE UKONSENTRERT

 

OM ORD, KYSS OG POTETER

jeg håper du puster fritt her inne blant orda mine
at tankene flyr av gårde som om de var kysset av vinden
jeg håper du ikke føler deg utenfor
når orda leker med fornuften
for når klokka nådeløst spurter mot streken
kan sidesynet glippe
og da har man bare plass til en tanke i hodet
da blir poteter bare poteter 
og du ser ikke kerrs pinken blunke til beate
lette på vingene og sette kursen mot aran-øyene

 

DET DU ETTERLOT

 

EN HARD NEGL

da jeg var yngre, tok jeg et godt tak i foten
dro den mot leppene og kysset stortåa
 
i dag når jeg ikke ned med de kjærtegn
en hard negl sårt kunne trenge

TRO

 

SENERE

 

FISKEBOLLENE

da du var barn moste jeg fiskebollene
sammen med potetene og den hvite sausen
så laget vi små hus på tallerkenen
 
nå spiser vi farmors hus, sa jeg
så lo vi godt begge to
og spiste husene til alle vi kjente

  

I DITT BILDE

 

SKRITT

 

NOEN TING

noen ting blir bare bedre og bedre
som rødvin, tv-stolen
og barndommen
 
andre ting blir bare verre og verre
som prisene, været, nytt-på-nytt
og barndommen

GODE ORD

 

BØLGER

vi bølger i takt og i utakt, du og jeg
opp og ned og fram og tilbake
i går var du helt nær, i dag ser jeg deg ikke
vi kommer i bølger
voldsomme dønninger som bryter mot land
og fosser inn over stranda
 
når det blir stille, ser vi alt for langt ned i dypet
flykter med undervannsstrømmene
leter etter vindkast som fører oss utover 
der det går hvitt i toppene
der vann går i vann
i det uendelige vannet

INGENTING

 

DET LANDET EN FUGL PÅ SKRIVEBORDET

det landet en fugl på skrivebordet
det vil si, det gjorde det selvfølgelig ikke
jeg satt jo inne på kontoret
foran vinduet riktignok
og betraktet en blåmeis i busken utenfor
som snudde hodet sitt vaktsomt hit og dit
slik fugler har for vane
kikket inn på meg og lurte på hva jeg drev på med
hvem jeg snakket med der inne på kontoret
hvilket navn den fuglen bar på

JEG NÅR DET IKKE

 jeg når det ikke
det sitter for langt oppe i henget
men av og til raser noe ned i ura
da er det bare å finne fram hammeren
og hogge brutalt og forsiktig
 
jeg vet ikke om jeg har funnet noe
før det har gått noen netter
før regnet har vasket bort den verste dritten
og ei bikkje har gått forbi og pisset på det som står igjen
da kanskje, hvis jeg setter det på hue opp ned

VI MENNESKER PÅ JORDA

glem det hvite, rene og uberørte
det er de blodrøde erfaringene som gjelder
svarte netter, hud og svette
mørk mold og nåderike kornåkrer
det vi skapte, tok vare på
drømte om og ikke fikk til
det skal vi male over hele lerretet
danse og skrive om i alle bøkene
vi mennesker på jorda

(Bildet er en detalj fra et større arbeid av John Kørner utstilt på Kunsten Museum of Modern Art Aalborg sommeren 2024)

mitt mørke

 

«TRYGVE TRASKET» - FRA DEN UFULLENDTE SYKLUSEN «LOGOPEDISTISKE TRIKKEVERS»

trygve trodde at fabrikker
var et sted man skrudde brikker
sammen så de ble til trikker
 
trygve sto på breidablikk
ville ta en grågrønn trikk
ned til trondheim trikkfabrikk
 
men den grønne gråkalltrikken
dro ikke til trikkfabrikken
bare ned til byen gikk den
 
«trikkfabrikker finnes ikke
her i byen,» sa herr prikke
«kan jeg på billetten kikke?»
 
«tregt!» sa trygve mens han trasket
skrekkslagen og overrasket
«ingen trikkfabrikk! forbasket!»

GLEMSEL

 

SURHET