Kategorier

fredag 20. november 2026

OM PRAKSISER VED FORTÆRING AV KOKT EGG

det naturlige hadde vært
at det var han (tomsingen)
og ikke henne (kontrollfreaken)
som etterlot eggeglasset sitt på den måten
men slik var det ikke
 
mens han (tomsingen)
med kvesset kniv og kirurgisk nøyaktighet
ryddig og renslig giljotinerer egget
(etter 400 sekunder i kokende vann)
før han frigjør eggehviten fra toppen
for deretter plassere tomlokket
rent og pent nederst i eggeglasset
slik at han, når han rydder frokostbordet
(det er alltid han som rydder)
lettvint og uten søl får skallet ned i søppelbøtta
 
så driver hun (kontrollfreaken)
og kakker på egget med baksida av ei teskei
piller av bittesmå skallbiter
og hun fortærer innmaten
hvorpå hun legger alle småbitene
oppi det store tomme skallet
før hun med hellig fryd og stor kraft
dryler skeia gjennom hele stasen
så bittesmå eggeskallbiter
med rester av plomme
skvetter til alle kanter
og klistrer seg fast langs eggeglassveggene
og skaper et grisete merarbeid
for han som rydder
 
dette med ryddinga er så sin sak
(hans sak, som antydet)
det som egentlig opptar han, er hvorfor
for det tvinger seg fram noen spørsmål
og de er både av kulturell, relasjonell
og emosjonell karakter
 
han er fullt klar over at det finnes
to kulturelt betingede praksiser
knyttet til fortæring av kokt egg
den ene, den kontinentale
er hennes milde
men dog så grisete kakke-pille-metode
den andre, den norske
er hans barbariske
men ytterst renslige giljotinering
 
han kan forstå at dersom hun assosierer
hans kontante avkutting av topplokket
med terminale menneskelige praksiser
i stater vi ikke liker å sammenligne oss med
så er neppe effektivitet, ryddighet og renslighet
det foretrukne i et euro-humanistisk perspektiv
 
i et relasjonelt perspektiv er det interessant
hvordan hun lar sin milde
kulturelt innøvde kakke-pille-metode
ved måltidets innledning
hennes behov for kontroll
utpregede relasjonelle omtanke
og grunnleggende empatiske innstilling
bli overkjørt av en så grisete praksis
ved måltidets avslutning
 
det er bemerkelsesverdig
hvordan kontrollfreaken
i et emosjonelt perspektiv
velger fortæring av kokt egg
som den ene utvalgte situasjonen
hun gir faen i all empati og omtanke
(for han som rydder)
og gir seg selv fullt utløp
for sine mest destruktive
og hensynsløse emosjoner
(slike emosjoner bærer vi jo alle på
skynder skribenten seg å tilføye, litt engstelig)
 
men egentlig både unner
og misunner han henne
hennes hensynsløse praksis
ved fortæring av kokt egg
han tenker, ganske fornøyd
idet han griper litt tørkepapir
og pirker vekk griseriet fra eggeglasset hennes:
hun må da være temmelig trygg på meg



fredag 6. november 2026

FOR MYE PEPPER

det kan bli for mye pepper
(sukker også, for så vidt)
 
går du et skritt til
har du gått for langt
 
det rimelige blir urimelig
det pikante uspiselig



fredag 23. oktober 2026

RÆPP

i’m the noone inbetween
verken helgen eller svin
verken foran eller bak
ryggen mere lut enn rak
om du ser i meg en bror
er jeg ikke den du tror
jeg er bare en av mange
kanskje puddel, kanskje slange
en som gråter, en som skriver
en som leker seg og driver
rundt blant trær og hav og myr
en utvilsomt tvilsom fyr
en som drømmer, en som dikter
en som lover, en som svikter
en som søker seg en vei
for sitt påtrengende jeg



fredag 28. august 2026

VI LEVER LENGER ENN HESTER

vi lever lenger enn hester
er vel kjent med gammelmannslukta, sausflekkene
og hårene som stikker ut av neseborene lik pigger
 
noen hakk i stokken imponerer ingen
tredagersskjegget øker ikke aksjekursen lenger
 
men vi elsker fremdeles granatepler
lukten av spisskummen og sitron
og gryende spirer under vissent lauv om våren
 
vi lever lenger enn hester
men kortere enn trær
 
(eget foto fra et vindu i Alma Löv Museum of Unexp. Art i Sunne)



fredag 14. august 2026

UNNGÅR

unngår de idiotisk hoppende
samstemt jublende for helter
som ikke er helter
bare vanlige folk
flinke i et eller annet
som tjener dem selv
mer enn menneskeheten
 
unngår festivalene, lighterne
øldrikkerne og den hylende fansen
unngår hallelujamøtene 
og de stille prosesjonene
de altfor glade så vel som de altfor innbitte
vekkelser der man våkner opp til én sannhet
og lukker øynene for de mange
 
hviler ved brenningene
der rullesteinene stemmer i de gamle salmene
om forfengelighet, sorg og fortvilelse
dras mot smale stier
leter meg fram til det lille kapellet
langtinnisvarteskauen
og ber om nåde



torsdag 2. juli 2026

KJENNE STILLHETEN BRE SEG

kjenne stillheten bre seg
som tåke over engene
bli i den, være der
ikke ringe hedvig eller ståle
holde dørene åpne
høre regnet komme
lese ferdig den lange boka
sovne i stolen
spise kavring med surmelk
se grønnsisiken henge
under nettet med solsikkefrø 





den som ser


 

fredag 19. juni 2026

MATAVFALL

dagen etter lå det kaffegrut
og flere teposer i matavfallet
diskusjonene hadde gått høyt og lenge
og vi var både glade og fremdeles uenige
da vi ga oss utpå natta
oppå kaffegruten hadde noen kastet en fruktkake
den inneholdt både korinter og sukater
så ingen hadde blitt overrasket
da guttungen spyttet den ut igjen
et forskremt lite jordbær hadde også havnet i bøtta
bare fordi det var til overs da vi ryddet opp
noen visne blomster som ingen hadde lagt merke til
lå sammen med et par tydelig brukte kleenex-servietter
de burde muligens ikke havnet i matavfallet
men vi så stort på det
hun hadde ikke vært seg selv
jeg må bare pusse nesen, hadde hun sagt
men det var det ingen som trodde på
det kunne ha sammenheng med
at en av de mest pratsomme
hadde vraket grovbrødskiva
til fordel for et nybakt rundstykke
men det som var helt umulig å overse
var to lekre avocadosteiner
brune og glatte som kalver lå de
og skinte som nypussa sko
alle skjønte at de der to
de skulle holde seg hele og glatte lenge
lenge etter at vi hadde tømt dunken
og blandet innholdet med jord og flis og tørre blader
i kompostbingen nederst i hagen
ja, lenge etter at brødet, bananskallet og kaffegruten
hadde blitt til jord
skulle de to avocadosteinene ligge der
og hviske til hverandre om kjærligheten
som er sterkere enn døden
 
1.Mos 3,19/Høys 8,6




fredag 12. juni 2026

AVKLARING

herre
du som er
og har all kjærlighet
det kan kanskje virke brutalt når jeg ber
om aldri å bli mer opptatt av deg
enn av verden
 
vi er jo på lag
du og jeg
og menneskene og skaperverket
trenger min kjærlighet mer enn deg
for ingenting som skader en av dine minste
er deg til behag 



mandag 8. juni 2026

SKATTER

For snart seksti år siden satt jeg i musikksalen på Katedralskolen da en i klassen spurte læreren om hvilket musikkstykke han likte best. Vi gikk på reallinjen og var neppe en klasse som inspirerte læreren og ga ham motivasjon. Det var kanskje derfor han svarte: «Og det tror dere jeg vil dele med dere?» Svaret var både upedagogisk og arrogant. Snørrvalpene var ikke verdige å få del i hans skatter. Han kunne ordlagt seg annerledes, men jeg skjønte ham. Skatter blir ødelagt hvis de ikke tas imot med respekt.

Da vi var 6 år, grov Tor og jeg ned skatten vår under et tre oppe i lauvskogen bak husene i Fagerlia. Det var en «muselort-boks» med et frimerke, en fem-øre og en metrobillett fra Paris inni. Skulle den skatten opprettholde sin verdi, kunne den knapt deles med noen.


 


fredag 8. mai 2026

VI HAR TO SPRÅK, BROR

vi har to språk, bror
i det ene
(det usaklige)
er vi brødre
fordi vi begge
er guds barn
i det andre
(det saklige)
er det like naivt
å kalle oss brødre
som å påstå
at det finnes håp
eller overhodet noe
som kan kalles hellig



fredag 6. mars 2026

ODYSSÉ

før vi legger til for godt
står vi på dekk, bredbeinte
og ansikt til ansikt
med hverandre
 
dag ut og dag inn
møter min sult din tørst
mine sår dine drømmer
mitt lys ditt mørke
 
sannheten eksisterer bare
en liten time om morgen
før det blåser opp og vi seiler ut i dagen
med tvilen piskende mot panna



fredag 27. februar 2026

LEIRFIVEL

en leirfivel
som sprenger seg gjennom støv og skitt om våren
har alt det jeg trenger av mening
gud er alltid ny
ligger aldri i bakhold 



torsdag 5. februar 2026

IKKE TIL Å STOLE PÅ

det var tider
med ettermiddagsvarme svaberg
og intense berøringer
med tunge tråkk
og mørklagte endestasjoner
tider jeg lot meg blende
og tider jeg snudde meg vekk
 
kroppen gjemte på alle mine dager
vrengte og vrei på dem
så de ble til å bære
den ene erindringen farget den andre
ble meg og jeg
er selvfølgelig ikke
til å stole på



torsdag 22. januar 2026

EN TABBE

jeg stilte med blanke ark
du med de gamle tettskrevne
en tabbe, selvsagt, å tro
at noe noen gang viskes vekk



onsdag 14. januar 2026

"STEINKYSTEN. 27 DIKT OG ARILD"

"Steinkysten. 27 dikt og Arild" er en samling nyere dikt fra bloggen, trykt i få eksemplarer. Send en mail i fall du er interessert.



torsdag 8. januar 2026

KNUT TIL MINNE

hvorfor gjør du ikke det da, spurte han
det er så mye som står i veien, svarte jeg
det var ingen god forklaring
han tidde, smilte sitt skjelmske smil
og dro fingrene gjennom det svære, bustete håret
han en gang hadde hatt
etter alle rundene med cellegift
var det bare noen hvite fjon igjen
 
vi tok en øl til og prata om noe annet
om helsa og gaza og jula som var rett rundt hjørnet
etterpå fulgte han meg til bussen
slik han alltid gjorde når vi var ute
selv om han skulle andre veien
og det var han som var syk
 
dette tenker jeg på
når jeg kjører nedover bøckmannsveien
for nå er han død og det er natt
og januar og minusgrader
han vandret over åsen
før vi andre våknet til det nye året
nå er han ute og går på stier ingen vet om
mens jeg kjører nedover bøckmannsveien
og videre mot sluppen
like smått, grått og velkjent
som tannbørsten og kokte poteter
 
(Knut til minne)