GAMMEL

han var gammel
og det var ikke unaturlig
at han døde
 
men samtidig døde et barn
som fremdeles lengtet etter mors varme
og fars anerkjennelse
 
en ungdom full av følelser
og en moden mannekropp
som gjerne ville bli berørt
 
det døde selvfølgelig en gammel gubbe også
en sliten kar som lå med sokkene på om natta
fordi han frøs på føttene

AT JEG SPURTE

 

SORGEN

sorgen
like naken som uforbeholden kjærlighet
som tunge trær og fargen på skyene
graverne står klare med spadene i utkanten av kirkegården
verden er som før
jeg helt annerledes

 

NÅ