OM Å GLEMME

han ville skrive om å glemme
og sendte en mail til seg selv for ikke å glemme ideen
han lå om natta og formulerte en elegant intro
som han hadde glemt da han våknet
 
i stedet beskrev han hvordan han om og om igjen
slo opp i rutetabellen for å regne ut
når han måtte gå hjemmefra for å rekke bussen
for han glemte umiddelbart det han kom fram til
 
derfor satt han som oftest på en buss
som gikk flere busser før den bussen
han hadde tenkt han skulle rekke
jeg smiler ikke, dette er ikke et morsomt dikt 

ALT

 

VILLNISET

det er ikke sant
at det som ikke har navn, ikke finnes
 
det er brølet fra gåtefulle gråsoner
rot, sprekker og brukne greiner
 
som skal redde oss
fra definisjonsmakt og brutalitet