KNUT TIL MINNE

hvorfor gjør du ikke det da, spurte han
det er så mye som står i veien, svarte jeg
det var ingen god forklaring
han tidde, smilte sitt skjelmske smil
og dro fingrene gjennom det svære, bustete håret
han en gang hadde hatt
etter alle rundene med cellegift
var det bare noen hvite fjon igjen
 
vi tok en øl til og prata om noe annet
om helsa og gaza og jula som var rett rundt hjørnet
etterpå fulgte han meg til bussen
slik han alltid gjorde når vi var ute
selv om han skulle andre veien
og det var han som var syk
 
dette tenker jeg på
når jeg kjører nedover bøckmannsveien
for nå er han død og det er natt
og januar og minusgrader
han vandret over åsen
før vi andre våknet til det nye året
nå er han ute og går på stier ingen vet om
mens jeg kjører nedover bøckmannsveien
og videre mot sluppen
like smått, grått og velkjent
som tannbørsten og kokte poteter
 
(Knut til minne)