For snart seksti år siden satt jeg i musikksalen på Katedralskolen da en i klassen spurte læreren om hvilket musikkstykke han likte best. Vi gikk på reallinjen og var neppe en klasse som inspirerte læreren og ga ham motivasjon. Det var kanskje derfor han svarte: «Og det tror dere jeg vil dele med dere?» Svaret var både upedagogisk og arrogant. Snørrvalpene var ikke verdige å få del i hans skatter. Han kunne ordlagt seg annerledes, men jeg skjønte ham. Skatter blir ødelagt hvis de ikke tas imot med respekt.
Da vi var 6 år, grov Tor og jeg ned skatten vår
under et tre oppe i lauvskogen bak husene i Fagerlia. Det var en
«muselort-boks» med et frimerke, en fem-øre og en metrobillett fra Paris inni.
Skulle den skatten opprettholde sin verdi, kunne den knapt deles med noen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar