alle disse
menneskene
noen klare
noen
utydelige
noen nesten borte
men de er
der alle
som renning
i den veven
som er meg
og som er
dem
det er ro og
det er uro i veven min
det går i raust
rødt
og i
skjærende gult
og det er knuter
der som aldri blir løst
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar