Om å ha lampen tent

Han vet at vanskelige opplevelser har gitt ham blåmerker i sinnet, og at det gjør vondt når noe eller noen kommer borti dem.  Men han skjønner også at de beste opplevelsene heller egentlig ikke er nye. De danser også i rytmer fra tidligere erfaringer. Han drømmer derfor egentlig ikke om det uopplevde, men om opplevelser som får gamle rytmer i bevegelse. Det var landskap, farger, berøringer eller bevegelser som skapte noe i ham som han ofte ikke har ord på, men som kjærtegnet ham, strømmet over ham eller i ham i sympati eller til og med i hengivelse, og som la igjen rytmer som stadig dunker i ham. Rytmer som kroppen minnes. Og noen ganger er det bare kroppen alene som minnes, som bølger som slår mot land etter en hendelse langt ute i åpnet hav.

      Underlig nok er det derfor ofte slik at de fineste opplevelsene han har, får følge av nedturer som er helt ulogiske i forhold til de høydene han bestiger, de utsiktene han nyter eller de berøringene han erfarer. Fordi de bunner i noe som var, i savn. Likevel vil han se deg i øynene og ha lampen tent. For er det nå det er.