- Kan du stanse litt her? spør han.
Hun er vant til det og parkerer i veikanten uten å spørre om hvorfor. De er på biltur, kjører litt dit de vil. Ser seg om. Småprater. Overnatter på små pensjonater, elsker om morgenen før de kjører videre. Tier og tenker, hver på sitt. Hun blir sittende og se etter ham når han går ut av bilen.
Det er en smal, gammel kjerrevei han har sett. Egentlig bare to eldgamle tråkk med gress i midten som forsvinner inn i det ukjente lenger oppe i lia. Han tusler et stykke oppover. Kjerreveien skiller skogen på den ene siden fra en tidligere slåtteng på den andre. En sånn liten teig som bøndene ikke ser noen hensikt i å slå lenger. En lav steingard skiller veien fra enga. Han må stå litt. Det er noe med slike gamle kjerreveier.
Han er fem år og går alene på en gammel kjerrevei. Han er på vei fra småbruket nede i bakken opp til hytta. Han har kortbukser, sandaler og ei tynn skjorte som klør etter at han har lekt i høyet på låven med ungene på gården. Solen skinner, insektene summer, gresshoppene synger, gule strå vokser i øyenhøyde. Gresset er slått på den lille slåttenga, men bonden har ikke vært etter med sigden for å ta kantene ennå. Han følger en øyenstikker med øynene. Insektsummingen og den øredøvende gresshoppesangen visker bort all tid. Han er midtveis mellom småbruket og hytta, han har stanset opp selv om de sa han skulle gå rett hjem. Det er varmt i solen. Det kjennes som et avgjørende øyeblikk. Det er vanskelig å si hva det er, men etterpå er han blitt mye eldre. Her på denne gamle kjerreveien, fem år og alene, i kortbukser og sandaler. Han tenker tanker han ikke har tenkt før. Om at han er han, bare han og han alene. Om å høre til og likevel ikke. Om ikke å være fri. Du skal ikke suge på strå, sier de, du kan dø av det, men han brekker likevel av et strå og stikker det i munnen.
Han tenker på revebjellene ved kirsebærtreet, på brenneslene bak utedoen, på hoggormen som bestefaren hans dreper mens han står musestille og ser på. Han tenker på bestemors trygge fang som bare er kortvarig og til låns. Han ser verken mor eller far. Han vet ikke hvor de er. Han vet ikke hva klokken er. Han har ikke klokke. Han vet at kjerreveien går videre innover, langt forbi hytta, så langt at han bare har hørt snakk om at det skal være et annet lite gårdsbruk langt der inne i skogen et sted.
- Det tok sin tid, sier hun når han setter seg inn i bilen igjen, hva var det du sto og tenkte på?
- Jeg vet ikke riktig, sier han, det er noe med slike gamle kjerreveier
- Jeg elsker deg, smiler hun og svinger ut på hovedveien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar