dagene hadde vært
underlig klare
og nettene fulle av
stjerner
det var som det aldri
skulle ta slutt
varmen innenfra
den jevne rytmen av
liv
men vi fryktet det som
skulle komme
og vi visste at det
kom
villvinen ga opp den natta
den krøllet bladene
sine sammen
og lot dem falle
morgentåken stengte
oss inne i en kald sky
som visket ut grenser
og konturer
rimfrosten malte dagen
med sine tynneste farger
isen la seg på vannene
og vi frøs
selv om vi hadde
ulltrøyer på
under de sorte
frakkene
så frøs vi så vi knapt
holdt det ut
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar