du er en sliten
stokk, et stykke rekved
slipt av
bølgene og steinene på stranda
du er
svarttjern
og myr og
mose
du har en nyve i panna
og du tror
meg ikke når jeg sier jeg forstår
jeg
stanser utenfor huset ditt
du står
gjemt bak tynne kjøkkengardiner
håpet ditt
er en svale
høyt oppe
under himmelhvelvet
troen din
er altfor tung
til at du
kan bære den alene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar