november

etter de stormfulle høstnettene spar jeg unna rusk og sand fra sluket, jeg koster trappa for vissent lauv og samler det i svarte sekker, og når det begynner å sludde, bærer jeg den siste utestolen inn i bua sammen med noen krukker med blomster som man med god vilje kan påstå har holdt ut til nå, nå det får være nok, nå snur jeg ryggen til, nå får snøfillene snart komme og dekke over det som er igjen så vi får fred en stund, det dukker jo opp igjen, det som må dukke opp igjen, nå skalker jeg lukene og tenner opp i peisen, nå får det stå til enten det er medbør eller motbør som kommer