julaften kveld er blitt julaften natt
huset er stille og oppvasken tatt
snøfiller faller på naboens trær
natta er underlig godlynt og nær
ungene sover så stille på loftet
jeg står og ser på, det gjør jeg ofte
unger som sover gir nåde og ro
tankene hviler og såra får gro
jeg synger salmen om himmelriksborgen
og tar med meg julaftengleden og sorgen
og går ut
på trappa i mørke og fred
og alle jordens små barn tar jeg med
der står jeg i julenatts glede og savn
og han som gikk bort, han hvisker mitt navn
sammen med himmelen, skogen og fjellet
gjør han meg selskap i vinterkapellet
Nydelig!
SvarSlettHåndverk på høyde med Øverland dette. Du er flink til å stå i sorgen og ettertanken, Ivar.
SvarSlettNå gleder jeg meg til sangvinske vårdikt.