juledag

han tok imot salmeboka

dro av seg lua

og satte seg langt bak

han hadde hvit skjorte under anorakken

slik det høvde seg på juledag

slik de alltid hadde

slik det alltid hadde vært

før evigheten gikk i stykker

og han skjønte

at ingenting er tenkt ferdig

og at alt kan forstås annerledes

det var ikke mye av ham

som raget over kirkebenkene

han var en fremmed og ville være det

hadde ikke annen tro

enn den som for alltid

satt fast i kroppen

jeg ville ha sagt ham noe

samme hva egentlig

om været og skiføret for eksempel

jeg kunne bedt ham utdype Heraklits syn på forandring

hvis han var i det hjørnet

eller hva det betyr å gi av sin fattigdom

men da postludiet var over

hadde han gått

Mark 12,42–44