UNNGÅR

unngår de idiotisk hoppende
samstemt jublende for helter
som ikke er helter
bare vanlige folk
som er flinke i et eller annet
som tjener dem selv
mer enn menneskeheten
 
unngår festivalene, lighterne
øldrikkerne og den hylende fansen
unngår hallelujamøtene 

og de stille prosesjonene
de altfor glade så vel som de altfor innbitte
vekkelser der man våkner opp til én sannhet
og lukker øynene for de mange
 
hviler ved brenningene
der rullesteinene stemmer i de gamle salmene
om forfengelighet, sorg og fortvilelse
dras mot smale stier
leter meg fram til det lille kapellet
langtinnisvarteskauen
og ber om nåde