begynnelsene var fort overstått, det gikk ikke mange maidager før den gjennomsiktige lauvskogen trakk for sine grønne gardiner og lurvete leirfivel måtte gi tapt for frekke løvetenner
men gamlingene satt fremdeles under nakne trær med knappene kneppet og helsetrøyene på, de lot bare bjørka sprette, selv holdt de igjen, fant seg en hegg som også nølte med å la knoppene springe
sevja piplet selvfølgelig, også under
gammel bark, våren bruste ømt under rynker og skrukker, men de hadde ikke
sunget ferdig den gamle visa ennå, den om frihet og uforløst forventing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar