utsikten

til slutt
sitter jeg igjen med utsikten
ikke veien dit eller veien derfra
bare utsikten
en ramme av nyutsprunget lauv, kanskje
lite annet, sol eller dis
muligens yr i lufta
en fisker krysser fjorden
jeg hører at han kommer
og jeg hører han forsvinner

vegen

 

FRI

gjennom tårer
ser hun deg
og smiler
 
åpner buret
så fuglen kan fly sin vei
og dø

mai

begynnelsene var fort overstått, det gikk ikke mange maidager før den gjennomsiktige lauvskogen trakk for sine grønne gardiner og lurvete leirfivel måtte gi tapt for frekke løvetenner

men gamlingene satt fremdeles under nakne trær med knappene kneppet og helsetrøyene på, de lot bare bjørka sprette, selv holdt de igjen, fant seg en hegg som også nølte med å la knoppene springe

sevja piplet selvfølgelig, også under gammel bark, våren bruste ømt under rynker og skrukker, men de hadde ikke sunget ferdig den gamle visa ennå, den om frihet og uforløst forventing