SORIA MORIA

vi hadde verken universelt utformede gangveier
eller trapper med forskriftsmessige rekkverk
vi gikk usikre stier og trådte tvilsomme tuer
som sviktet når vi prøvde å holde oss på beina
vi snublet og falt, rullet nedover ura
og ble liggende lenge før vi reiste oss og haltet videre
man kan, sant og si, så tvil om vi i det hele tatt kom oss noen vei
litt bortover kanskje, litt opp og litt ned
men da vi omsider kom ut av berget det blå
øynet vi soria moria i det fjerne