om å fiske

jeg hiver snøret uti

og enten får jeg fisk til middag

eller så slipper jeg å sløye

begge deler er i grunnen greit nok

det finnes ikke gråstein

det finnes ikke gråstein

sa fattern

det finnes gabbro og granitt

grønnstein og røde granater

kvarts og kleberstein

gammel gneis og ny lava

han ga meg en meisel

og sendte meg opp i ura

fløyte

først kakker jeg forsiktig med skaftet

lenge, lenge

til barken løsner og glir av

så snur jeg kniven

og leter etter tonene

med skarp egg

jeg står

jeg står ikke ytterst på fortauskanten

og hojer

jeg står ti skritt bak

du kan stanse

eller gå forbi

jeg beklager

en smule ubehag

i det du passerer

om å se trær

hun som reiste langt hjemmefra for å reparere et bølgeblikktak

han som nektet å slå hånden av en fallen venn

hun som protesterte mot å sende unger tilbake til et land dit ingen vil dra

han som satt 27 år i fengsel uten å miste sin menneskelighet

det kan godt være at vi ikke ser skogen for bare trær

men for å bevare troen på at verden ikke går til helvete

er det nødvendig å se trærne også

skatten

skatten var en to-øring

(verdt et drops i Havanakiosken ved Ila skole)

og en metrobillett fra Paris

vi la den i en liten boks

som kan ha inneholdt muselort

eller en film fra agfa eller kodak

og grov den ned under et tre bak huset

det var bare Tor og jeg

som visste hvor den lå

nå ligger skatten mellom deg og meg

måten du lener deg inntil meg på trikken

hvordan du flytter på tannbørsten min

de lysegrønne dagene

de lysegrønne dagene

før lauvet foldet seg ut

og lukket meg inne

ser ikke sjøen lenger

ikke fjellet eller sauene

eller naboens kjøkkenvindu

med lampen tent

med lampen tent

så de hverandre i øynene

og løsnet på knappene

etterpå åpnet de vinduene

og viftet med flaggene

kanskje, ropte han

eller kanskje ikke, ropte hun

slippe

om du drar

eller blir værende

så slipper du aldri helt 

slipper du

kan det hende

det holder

tidsriktige referanser

med tidsriktige referanser

kunne jeg forklare

hvordan det hang sammen

og hva som var viktig og rett

jeg hadde ikke skjønt en døyt

sol og regn

sol og regn 

og en vadestein i bekkefaret

barnehageunger

på tur med gule vester

villsau på et skjær

lamming i lyngen

gammel grus, vissent lauv

og en antydning til sang

merket

du ba meg sette fra meg

den varme koppen

jeg satte varige spor

turist i vietnam

jeg fotograferer mopeder i Hanoi

og spør om krigen i Saigon

jeg kjøper ei t-skjorte med bilde av Ho Chi Minh

og legger ikke ut bilder av kona i skybaren i 13. etasje

jeg sitter under parasollen i Hoi An

og gjemmer Nesbø under «Menn som ingen treng»

«Menn som ingen treng» er en novellesamling av Frode Grytten fra 2016

det er sjelden noe i postkassa

det er sjelden noe i postkassa

men stadig mer å ta stilling til

jeg går fra rom til rom

og visker ut de orda jeg ikke trenger

det svarteste tjernet, den djupeste drømmen

og en helgedagsmorgen med fortrukne gardiner

lar jeg stå

kom

du skal ikke ha rygg

til å bære nederlaget

nederlag skal ikke være

til å bære

du

i alle disse ansiktene

som passerer forbi

i brødet vi spiser

i vinen og vannet

i blåbærtiden

og duskregntiden

for deg

for deg vil jeg åpne alle dører og stenge alt annet ute

gi full gass og bremse opp ved alle rundkjøringer

gi hemningsløst blaffen og glemme meg selv

juble i regnet og grine i sola

da makta gikk og gjemte seg

da makta gikk og gjemte seg på 80-tallet

måtte jeg lete under passepartouten

for å få bekreftet

at friheten var en illusjon

jeg danser

jeg danser etter gamle rytmer

bølger slår mot land

etter hendelser langt ute i åpent hav

en eldre mann

«en eldre mann er det mest motbydelige

man kan være for tiden»  

Jan Guillou

jeg pusser de gule tenna mine

napper ut noen nesehår

og nikker brydd til en gammel kjenning:

er du her i dag også?