flytta

hun hadde flytta fra barndommens leikeplasser

og eide ikke lenger det hun lengtet etter

men ingen visste så godt hvordan det var

hvorfor det hadde blitt som det hadde blitt

hva folk sa, måten de sa det på

og hvordan folk forholdt seg til hverandre

 

man ser jo alle ting så tydelig på avstand

alt det fine og alt det dumme blir så klart

når man har vært borte en stund, sa hun

og det er ikke så travelt her som i hovedstaden

vi visste ikke helt om det var et kompliment

eller om hun bare forsvarte seg mot hjemløsheten

pappa

pappa er en gran

han står der han står

 

han er som han alltid har vært

en mørbanket biff, lett å spise opp

 

du trenger ikke huske hva han heter

du vet jo alt om ham

 

bortsett fra

hvem han er 

jeg ser det litt an

jeg ser det litt an

tusler rundt huset et par ganger

kikker på den gamle takrenna

 

det meste renner unna

av seg sjøl

en gammel krok

en gammel krok

og det lille blå

en gang var alt

blir alt

uendelig blått

(Man kan fremdeles se rester av den opprinnelige blåfargen som smijernsarbeidene fra 1500-tallet på Austråtborgen var malt i.)

de rette orda

da hun endelig sto i døra

fant jeg de rette orda

jeg måtte skrive dem opp i boka mi

med det samme

jeg skulle ønske at du var her

at alt åpnet seg

smeltet, fosset

reiste seg igjen

da jeg la fra meg blyanten

hadde hun gått

jeg er et egg

striper i lakken

det er ålreit med noen striper i lakken

å fremstå litt rufsete

litt menneskelig liksom

er i grunnen helt perfekt

bare dumt at det perfekte

ikke kvalifiserer til striper i lakken

et jævla bra dikt

et jævla bra dikt, sier hun

bare en skikkelig god forfatter

kan leve seg inn i andre personer

og beskrive dem så troverdig

forfatteren (det er meg)

holder klokelig munn

for om sant skal sies

så er andre mennesker

(henne inklusive)

temmelig uforståelige for meg

jeg vet ikke hvor de kommer fra

hva de har opplevd, hva de tenker

og hvilke slør som henger foran øynene deres

jeg aner jo knapt hvilke slør

som henger foran mine egne øyne

(det er jo slik det er med slør

man tenker ikke på at de henger der)

jeg har forstått at jeg både kan si A og B

og at jeg ikke bør nevne C og D

men resten av alfabetet aner jeg ikke

hvordan hun vil reagere på

hvilket dikt sikter du til, spør jeg

hun kan det utenat:

jeg er et bord med bein i ulike lengder

en lommetyv blant nudister

møt meg der veien deler seg

et jævla bra dikt, sier hun

jeg ler meg i hjel

jeg sier ingenting

men tenker

at da passer det kanskje ikke så godt

i den begravelsen likevel

fantastisk

ble hennes

så fantastisk

fordi hun sa

det ville bli det

og mitt

sånn passe

fordi jeg hadde

mine tvil

humler

jeg virrer omkring

surrer og somler

sannelig godt

hun har sans for humler

holbergs bønn (og min)

herre, tilgi meg min synd

når mine overbevisninger

framstår for mine oldebarn

som grov urett

venner igjen

vi er venner igjen og holder hverandre i hendene

hopper over alle strekene på fortauet og prøver å glemme

at genseren var for trang og den hvite strømpebuksa for klumpete i foten

at det ble for vanskelig å bestemme seg for grøt eller knekkebrød

og helt umulig å la være å stikke fingeren i peanøttsmøret

vi er venner igjen og holder hverandre i hendene

jeg ville jo også hyle og rive av meg alle klærne

få det ut i stedet for å ha det alene inni meg

alt som ikke stemmer

alt som ikke stemmer:

mimir og per, snøvær i mai

røkt torsk, krim og kviser

toogtjue søyer på en holme

og væren helt alene på en annen

døden, selvfølgelig

og at du elsker meg

skam

vi har flyskam og kjøttskam og bensinskam

mindre-enn-en-meter-avstand-til-hverandre-skam

og den gode gammeldagse dumme-seg-ut-skammen

som vi alle skammer oss over

slik vi kanskje bør

men hva med de skamløse

som setter oss i forlegenhet

fordi de ikke skammer seg i det hele tatt

jeg tenker ikke på ungene:

lopper i blodet er noe annet enn svin på skogen [i]

jeg tenker på dem som ikke vil hente slitne unger fra Moria

på hegdefondmilliardærer og deres festdeltakere

på equinorledere og sjefer som tjener mer enn statsminsteren

på dem som raserer skogene, tømmer havet og kaster søpla over ripa

og på donald, selvfølgelig

skamløshetens store far

---

[i] Formuleringen er lånt fra et barnedikt i samlingen «Du er så rar» av Einar Økland (1972)

tyven

jeg er en tyv

elsker å bli elsket

ikke slipp meg

er du snill

hver celle i kroppen

hun smilte og spurte

om jeg hadde kommet over det

godt hun forsvant opp trappa

før jeg rakk å klabbe til henne

hver celle i kroppen

husket

du

mørket var så stort

i vinduet så jeg bare meg selv

men du slukket lampene

og slapp tusen kjærtegn inn

underholdningsverdien

underholdningsverdien

må være grunnen til

at de dag ut

og dag inn

sender rapporter

fra Trumps pressekonferanser

for underholdning selger

og alt som selger er bra, sier Trump

very good faktisk

faktisk very, very good

og jo mer det selger

jo sannere blir det man selger

salgstall er sannhetens målestokk

og ingen har noensinne solgt så mye som meg

never ever, sier Trump

ingenting

hva tenker du på

ingenting, sier du

men jeg har hørt mors tunge sukk

når hun ville vi skulle tro 

at det ikke var meningen

vi skulle høre henne

usikre notater

fyttikatten gjør som det passer ham best

likegyldigheten er tilfeldighetenes kalde søster

fluene stanger mot vinduet

og det kan gå bra

men det kan bli verre

det er vanskelig å vite

om den lunkne er kald eller varm