Benken

og han sitter der på benken

og han skjønner at hun ser

at han venter og hun ber ikke om mer

for hun graver i en grav som

bare hun kan grave i

og det eneste å gjøre er å bli

og han setter seg så stille

når hun daglig går forbi

og det eneste hun trenger, det er tid

til å grave sår og skatter

til å legge alt på plass

han er veggen i hus som er av glass

og en dag så er hun ferdig

og hun reiser seg og går

nikker stille til ham, vet at han forstår

og han reiser seg fra benken

og går bort en annen vei

han er den som venter, venter stilt på deg