klokka lyver
tiden har verken streker, tall
dato eller årstall
tiden er nå
akkurat nå er både grenseløst viktig
og helt uten betydning
imidlertid
sier vi oss fornøyd med
at noen har brutt tidslinjens rettlinjede jag
at noen har tatt tak i begge ender
og bendt dem sammen til en sirkel
som Jyllands vestkyst
hvor hav speiler land
og himmel møter hav
i hellige overganger
mellom dyner og dønninger
vind, vann og skygger
her vugger landskapet
fram og tilbake
som en mors byssen
som store mors allvitende smil
som en vaggende kjempeskilpadde
med alle sine fortellinger
risset inn i skallet
her vandrer det uforanderlige
hånd i hånd
med den stadige forandring
her tegnes det skisser
og spor kastes opp på stranden
en plastkanne
planker fra en kasse
som kan ha inneholdt appelsiner
her skyller bølgene bort slottene
her forsvinner alle spor
vi går og tier, du og jeg
på den hellige, faste stripen
mellom land og hav
lenge, så lenge
at vi tror
det må være lyset
som stadig skaper nytt mellom oss
som skaper rommet, fargene og tiden
deg i meg
ditt ansikt i mitt
fortellinger vi kan kjenne igjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar